Ønskeliste

Det er mange morsomme måter å skrive ønskeliste på. Da jeg var liten klipte jeg ut alt ejg ønskert meg til jul fra lekebutikk reklamer og limte det på ark. De site årene har jeg ikke skreet ønksliste, men i år tenkte jeg at ejg skulle gjøre det. Har aldri skrevet brev til nissen så i år skriver jeg et blogginlegg til nissen, forteller også hvor snill jeg har vert i år :)

... kjære julenisse...

Jeg har vert kjempesnill i år. Reddet verden og menneskeheten, i tillegg til mine vanlige dagssysler. Så i år håper jeg at jeg ikke får kull i presang. Jeg har lagt ved ønskelisten min og håper at du finner den her på nettet :)

1. Boken "buzz aldrin" som handler om å være andt

2. Filmen "fight club"

3. Filmen " forest gump"

4. Boken " The virgen suecides" av Jefferey eugenides

5. Boken "exstremly loud and incredebly close"

6. Boken "eleven minutes" av Paulo Coelho

7. Musikk :) en fin cd men fin musikk. Så lenge det ikke er hard rock så går det fint :)

8. Noe fra www.etiskhandel.no

9. Noe laget av kjærlighet <3

10. Fine fotorammer. Altså barokkinspirerte rammer med store krusseduller og sånn :)

11. Filmen "into the wild"

ps: Kanskje jeg overdrev da jeg sa ejg hadde reddet varden flere ganger i år, men har hvertfall et ønske om å gjøre det til neste år. Skal hvertfall bli mer miljøvennlig :)

No we are never gonna survive...

unless we act a little crazy!!

Studioblizene

Studio blitzer lever av og til sitt eget liv. De vet akkurat når du trenger dem som mest, og da bestemmer de seg av og til for å ikke virke. Bare for å være slemme, bare for å irretere og bare for å stresse fotografen!! De synes det er moro, veldig gøy faktisk. Det var det som skjedde da jeg fikk modell inn i studio i dag. I dag av alle dager funket ikke utstyret som det skal. Jeg følte meg kjempedum begynte å stresse og svette.Pinlig rett og slett. Det er ikke ofte jeg tar med modeller i studio, jeg tar som regel bare selvportett der. Heldigvis tok modellen det bra, hun ventet en 10 minuter . Jeg skrudde alt av, og på igjen og det funket! halleluja.

THIS opportunity comes once in a lifetime!!

Det var det vi fikk høre på morgenmøtet i går. At dersom vi ikke fikk med oss meteorreget eller stormen som det ble kaldt, så kom vi til å gå glipp av noe stort. Jeg ble så klart full av forventning. Meteorstormer som dette skulle bare komme hvert 500 år, eller noe i den duren. Så dette måtte være ganske spektakulært. Derfor bestemte jeg meg for å bli med turklassen ut til skrova. Det er en liten øy som ligger ca 30 minutter med hurtig båt fra svolvær. Jeg skjekket så klart værmeldingen før jeg pakket sekken. 7 + grader! Det går jo helt fint. Trenger jo ikke ha med mye klær da. Tenkte jeg. Men frost var det på bakken, og vinden blåste. Så det ble ganske kaldt. Heldigvis så hadde jeg en varm sovepose. Så med en gang vi hadde funnet leirplass så la jeg meg i soveposen og så opp på stjernene. Helt i starten var det overvemende!! helt utrolig fantastisk å se på. Jeg greide ikke a opp kamera, for jeg viste at jeg ikke kunne speile noe så vakkert! Jeg bare lå der og måpte. Men etter en stund så bleknet himmelen, eller jeg fikk dorligere syn, eller bedre nattesyn og de små stjernene forsvant.

Nedei soveposen hadde jeg det helt toppers. Varme føtter, varm mage, varm rygg, ja rett og slett herlig. Nesen frøs jeg noe immari på, så jeg prøvde å stappe den inn i soveposen, men da så jeg jo ikke himmelen. Stort dilemma. STORT dilemma. Men heldigvis slapp jeg å ta stillig til det, for ejg sovenet ganske raskt. Noe som egentlig var veldig kipt!! Jeg missa nordlys og flere stjerneskudd. Men derimot hadde jeg en fantastiks drøm!!

Jeg drømte at jeg lå i soveposen og så på stjerner, og plutselig kom det nordlys. Rødt nordlys. som skinte over hele himmelen. Det var helt ubeskrivelig vakkert. Kan drømmer være bedre enn vikeligheten? Definitivt! definitivt min :) og drømmer bestemmer man ikke selv, så drømmesjansen fanget jeg, der som foregikk på himmelen fikk jeg ikke sett, men men. Det var en fantastisk drøm som bare jeg så :D

*smiler*

Jeg fikk brev i dag :)

Lykke

På høyeste nivå. Dagen ble liksom litt bedre.

Først trodde jeg det var et brev fra skolen om at det var noe kluss med eksamen fordi det var en konvolutt fra stavanger katedralskole. Men jeg kjente fort igjen håndskriften og da jeg åpnet så jeg at det var fra Randi (:

Lykke

Det er mandag, jeg har gjort selvportrett til i kveld. Jeg har vert flik og vil levere inn en frivillig oppgave.

Lykke

BCG`en

Den fryktede sprøyten. Den hver elev må ta i 8 klasse. Jeg husker selv at jeg grudde meg fra 5 klasse, og fikk høre alle slaks skrekkhistorier. Det var alt fa at det var en sprøyte med 3 - 56 nåler. Den skulle gjøre forferdelig vondt og armen skulee være ubrukelig i flere dager!!

Men egentlig så gjorde den ikke noe vondt. Mensensmerter var mer smertefullt. Bare at mensensmerter ikke er i armen da.

For 3 dager siden tok jeg H1N1 eller svineinfluensasprøyten. Etter anbefaling fra lege, raktor og far. Det er mange på skolen som var skeptiske. Selv om alle fikk til budet var det bare omkring halvparten som tok den. Det var en første halvparten. Noen grunn tror du?

Den første helvparten ble dorlig, faber, svimmel, sliten og andre liknende og helt vanlige symtomer. Og jeg forstår godt at ingen vil ta en sprøyte de blir sliten og kvalme av. Men jeg vil heller ha litt vondt i armen enn å ligge syk i flere dager og smitte mange.

Men selv om jeg skulle ta sprøyten av fri vilje, og til og med betale for den!! så stritte jeg i mot. Sendt folk foran meg i køen, og dro ut tiden. Jeg liker bare ikke sprøyter! det er noe mentalt med dem!!!

Og svineinfluensa sprøyten hadde en så lang nål at om hun hadde presset den helt inn så hadde den gått rett gjennom armen. Det var i tillegg nesten en liter med medisin hun skulle sprøyte inn så det tok sin tid! Og etter sprøyten måtte jeg ha hånden i armbindt, og ligge for obesrvasjon i 1 time, bare for å sjekke at jeg ikke reagerte på den!!

(ok det siste var kanskje ikke helt rett, men men... :P)

There is just too much going on...

... to much that should have been done

.. so much to worry about

... so much that makes you sad

... so much that makes you doubth

Somethimes i wonder if anything can be done the "right" way

I never really loved you anyway

Hvor lang tid tar det før noen er ute av livet ditt? Til du har glemt dem fullt og helt? Eller de har glemt deg? Jeg tror aldri noen som har vert i ditt liv en stund, kan forsvinne for godt. Du kan god ville at de skal forsvinne. Men om de gjør det er noe helt annet. For ca en uke siden så jeg noen bilder på facebook. Vet ikke om noen andre så dem, det tviler jeg egentlig sterkt på, men det som var med disse bildene var at de virkelig såret meg. Det var James som hadde lagt dem ut. Det var fra en romantisk tur James, Matthew og den nye kjæresten til Matthew hadde vert på. Helt greit at han ahr fått seg ny kjæreste, det har jo jeg også. Jeg skal ikke være uretferdig. Det var mer plassen de hadde tatt bildene. Det var plassen hvor jeg og Matthew dro første gang. Det var ved den vakreste fossen jeg har sett i hele mitt liv. De var plassen hvor jeg følte meg skikkelig fortapt og forelsket. Det var da bilder der de badet og kysset i fossen. Og gikk tur akkurat der jeg og han hadde gått vår første tur. Jeg følte meg veldig sveket og glemt. Jeg fikk lyyst til å komtere bildene med det jeg skriver nå. Men jeg gjorde det ikke. Jeg hadde lyst, men det hadde ødelagt mer enn det hadde vert moro.

Etter å ha sett bildene, bestemte jeg meg for at ejg måtte høre en helt ny sang. Så ejg søkte rundt på youtube. Fant the corrs. Et band ikke jeg har hørt om før. Så jeg hørte på noen av deres sanger, og fant den beste sangen ever, til akkurat den følelsen jeg følte akkurat da!!

Besveket!

You bought me, with your stories

I cant belive that i am during (fattet ikke heltså ordet er nok helt feil) for as long as i did

Im happy its over

Im only sorry that i dident make the move beafore you

and when you go i will remember, to send a thank you note to that girl

I see she is holding you so tender. But i just want to say:

I never really loved you anyway. No i dident loved you anyway.

I never really loved you anyway. I so glad your moving away.

Resten av sangen, videoen til er også bra :)

http://www.youtube.com/watch?v=b5_s76hV8FY&NR=1

Age of stupid

Har du sett filmen Al gore lagde om globaloppvarming? Synes du den var bra? fikk den deg til å gjøre noe? Gjøre noe med utslippet ditt? Ikke? nei, ikke meg heller. Jeg var sikkelig inspirert etter at jeg så den, var til og med inne på nettsiden deres og så hve jeg kunne gjøre.

I dag så jeg age of stupid. Har du ikke sett den? Da bør du virkelig gjøre det. Den skal vises på NRK2 lørdag den 28/11 klokken 22.00. Ta den opp eller be there to see it!!

Den er et must.

Dokumentaren handler i korte trekk om hva som kommer til å skje om vi ikke gjør noe. Det er fiksjon, men alle de viktige filmsnuttene som vises er fakta. Fiksjonen bare binder historien sammen. Denne filmen gjør en forkjell. Den viser verden så brutal som den er!

Man vil altid ha det man ikke har..

I dag meldte jeg meg på valgfag som vi skal drive med to dager i uken i 3 uker. Jeg skla bli med på bildefilosofi. Det er en tidligere elev som bare i år skal komme og snakke om dyp filosofi og om bilder og filosofi i bilder. Det ble reklamert som skole! Så ikke noe leke greier, og bare fotografer fikkt tilbudet om å være med. Selv om det var tungt og skoleish, så greide ejg ikke å holde meg unna. Jeg gleder meg og gruer meg. Det kommer til å bli spennede å observere seg selv utenfor seg selv. Sånn dobbelrefleksjon skal vi holde på med. Og vi skal lære å forstå at vi ikke kan forstå alt, for først da kan vi forstå mer. hihi...

Akkurat nå skulle jeg ønske jeg ikke hadde tett nese.

JEg kunne gitt nesten hva som helst for en ikke tett nese.

No we are never gonna survive...

Solen går ned klokken 3 i dag, eller for å være mer nøyaktig 14.40. Og det blir mørkt klokken 6. Sånn skikkelig stummørkt! Så mørkt at jeg blir trøtt, sliten. Men alikevell overlever jeg dagene her oppe. Jeg begynner å bli forkjølet. Vondt i hodet. Trøtt. Tett i det ene neseboret. Kaldsvetter. Nyser. Jeg har mest lyst il å bare holde sengen. Ligge der å drikke te, høre på musikk, se på film og slappe av. Men hele denne uken har vi fullstappa moro program. I morgen skal vi dra til et annet studio og få undervisning av en gjestelærer. På torsdag og fredag skal vi jobbe med en kunde, og fotografere på et hotell. De skal lage ny nettside og vi skal være med å lage bildene til nettsiden. Det kommer til å bli veldig spennede, go vi ahr vert på brfing i dag. GLEDER meg kjempe masse til det. Så jeg vil liksom ikke være syk!

Men hvertfall, nå som jeg er så syk og sliten får jeg bare tenke på sangen Alinis Morisette har laget. Crazy. den beste linjen i sangen er: No we are never gonna survive, unless. We act a little crazy :)

Tankens kraft

Jeg vedder på at en gang det siste året har du suttet fast. Liksom ikke kommet videre. Som da vi gikk på kongsgård og fikk en stiloppgave. Jeg husker mange ganger at jeg bare ikke greide å skrive. Hadde ikke inspirasjon, viste ikke hva jeg skulle skrive om, eller hvordan jeg skulle skrive. Det verste var egentlig å ha skrevetoppgaven og deretter måtte se gjennom den for å se etter feil, ny ting som burde komme inn og ting som må tas vekk. Men den veste delen er den hvor du absolutt ikke har peiling, og ikke greier å få hjelp fra noen andre.

Slik var det i går da vi fikk en ny oppgave av Blomkvist (gjestelærer denne og neste uke). Han ga oss oppgaven exstrem, med menneske i bildet. Han gav oss beskjed om at vi mått forberede bildet og ha alt klar slik at det var bare å ta bildet i morgen da vi var på location. Jeg ble sittende helt fast. Det var liksom ingen som hadde tid til å diskutere oppgaven, drøfte, gå dypt inn i den. Alle forsvant hver til sitt, og jeg ble sittende igjen uten noen som kunne være modell til mitt bilde som ejg enda ikke visste hvordan skulle se ut.

Det er to måter å takle en slik situasjon på. Enten legger du deg ned på gulvet og dør invendig. Dette er lite konstruktivt, og gulvet er ganske hardt. Så jeg gjorde ikke det. Det andre man kan gjøre er bare å starte, finne synonymordbok, google, finne bilder til inspirasjon og lage noe liknende. Jeg gjorde en mellomting. Jeg gikk og sutret hele dagen. Det pleier å hjelpe å trene, men et ble bare sutretrening. Det plaier å hkelpe med kakao, men jeg brant meg på tungen. Alt ble liksom GALT!!

Heldigvis så greide jeg å snu tankegangen min til, wtf? Hvorfor er jeg sur? Jeg trenger jo ikke å planlegge bildet om jeg skal være spontan og bare gjøre noe! Så da ordnet de fleste ting seg. Kakaoen ble kald og sjokoladen smeltet da jeg dyppet den i kakaoen.

Det gjelder bare å snu tankene. Ikke sutre over at man ikke har fått det perfect shoot. Men heller bare skryte av seg selv. Kan man ikke greie det selv, hvem andre kan greie det da?

Plaseboefekten

De siste to dagene har jeg ikke fått post, det er i grunnen lenge siden jeg har fått post, men poenget er at når posten kommer kommer også avisen. Dagbladet for å være presis. Så jeg har bladd gjennom bare for å holde meg litt oppdatert. (det er ikke så lenge til politikk eksamen, så må følge litt med i media) Men hvertfall, poenget var at jeg har leste avisen de to site dagene og hovedoppslaget har vert om svineinfluensa. Hva symtomer du må passe deg for, og hva som er farlig og sånn. Sånn, få panikk nå! NÅ, med en gang!!

Det er flere som begynner å bli dorlige her oppe. Sånn har jeg feber? uff jeg føler meg ikke så bra. jeg har ikke matlyst. Sukk, jeg er så sliten, jeg må legge meg rett etter kveldsmat.

Jeg skal ikke si at alle er smittet av plaseboefekten, men jeg tror ikke alle er dødende syke.

when i grow up I want to have one of theese

Have you ever stoped to think...

... and forgot started again?