Kniven i hjertet

Denne uken heter håntverksuken, det er uken hvor vi skal forstå gamle tradisjoner og lage ting med hendene. Maten skal hels være gammel og litt ekkel. I går hadde vi lutefisk og dagen før det hadde vi blodpølse. I dag blir det muligens slid, eller noe annet som kalles tradisjonsmat. Av en eller annen rar grunn er det mange som har vert å kjøpt grandis og laget egen på mat skolekjøkkenet :P Men bortsett fa maten så går uken veldig bra til nå. Jeg lager en kniv noe ejg synes er en spennende prossess. Til nå har ejg bar stukket sylen inn i fingen ca 3 ganger, filt på fingen i stede for treet og brukket en neil. Ikke for å virke overfladisk og pinglete, men det er hardt arbeid for hendene.

Dersom resukltatet ikke blir bra så blir det fin kunst å henge på veggen hvertfall :p

PRkåt, der har du meg liksom

Jeg er en 5 dager i stavanger og greier alikevell å havne i avisen. På forsiden, det største bildet i hele avisen. Der har du meg vettu.... 

Maye inspiration come to me!

Inspirasjon er det som får folk til å gjøre ting. Inspirasjon og kreativitet er det som skal til å ta et bra bilde. Men hvordan får man inspirasjon? man kan ikke kjøpe det, og det er noe man ikke er født med. Aå hvorfor har noen mer inspirasjon enn andre og hvor i all verden får de tak i sin inspirasjon?

Læreren min forklarte veldig godt hvordan kreativitet og inspirasjon fungerer. Det er som en rose. Det er vakkert når det blostrer, det lukter godt og ser ufatelig pent ut. Men dersom man ikke skifter ut jorden, vanner og gir sollys til rosen, vil den visne og dø!

Men dette ga kanskje ikke så mye svar alikevell? Nei egentlig ikke. Men heldigvis var han ikke ferdig med fortellingen. Gjør ting, så han på slutten. Bare gå inn i studio og start å leke. finn rare ting det går ann å ta bilde av. Lek deg, og etter vert vil det komme. I tillegg kan dere finne bilder og etterlikne lyssettingen. Vær som musikkere. Prøv å spille andres verk!

Jeg hadde fri, så her er resultatet av min leking i studio :)

Global handwashing day

I går gikk mange glipp av en stor merkedag. Nemlig global hand washing day. Jeg vasket hendene men var virkelig ikke klar over at det var en slik dag jeg vasket hendene på, hadde jeg vist det hadde jeg ver mye mer nøye. Så mark av dagen i kalenderen til neste år. Du vil virkelig ikke gå glipp av denne dagen til neste år også!

morgenyalla!

Sunnheten har sin pris. I dag er jeg så stiv at jeg knapt kan gå uten at jeg kjenner det!

for dere som lurer kjenner jeg det i rumpen, øvre magemuskler og skuldrene.

sunnheten selv

Klokken 6 i morges stod jeg opp for å være med på morgen yoga. Klokken 6! Det var veldig hardt å stå opp. Men da vi hadde startet var det egentlig bare gøy. En av elevene er nemlig utdannet yoga lærer, så hun vile ha oss med på yoga. Litt rare posisjoner. Men jeg kommer garantert til å være med videre. Men i dag følte jeg meg så sunn at jeg ikke kunne ta tran. Kan ikke bli for sunn :P

månesprenging i går

Jeg var innom nattavaisen og så tilfeldigvis at de skulle ha en spregning på månen for å se etter vann. Eller is i hovedsak men is er jo forsset vann så potato tomato. Men hvertfall jeg bet meg bare merke i det og tenkte ok, cear liksom. Men da vi satt inne og redigerte så måtte Ida i klassen fortelle om dette. Og at dette garantert var verdens undergang. For månen kom til å sprenges i fillebiter og vi kom til å dø en sakte og grusom død. Jeg må innrømme at jeg ble litt redd, når du satt og talte ned tiden til verden skulle gå under. Og ba en stille bønn om at det måtte gå bra. Men som sagt jorden har ikke gått under så utfallet gjetter du nok enkelt. Men det satte noe i gang i hodet mitt. Tenk om verden virkelig hadde gått under. Tenk om jeg hadde død. Ikke at døden er noe grusom, for det er noe alle går mot. Men jeg er liksom ikke klar enda. Jeg har lyst til å leve og utrette mer. Kanskje ikke så mye for menneskeheten. Men for folk rundt meg, og for meg selv. Det er så mye jeg ikke har fått sagt. Ikke at jeg har sagt alt enda. Men det var en liten oppvekker. En liten. Hallo, verden kaller! Ikke sitt og soml vekk tiden. Gjør det du har lyst til. Men en ting som er sikkert er at jeg er glad for at jeg ikke vet hvor mye tid ejg har igjen. Det er liksom bestemt men ikke bestemt alikevell. Det er noe som ligger der og venter. Og jeg er glad jeg ikke vet klokkeslettet og dagen eksakt. Jeg tror jeg hadde blitt sprø. Men det jeg vet er at jeg skal nyte hvert øyeblikk. Kanskje ikke rippe opp i gamel sår men se fremover. Se muligheter.

Nå skal jeg finne ro ved kristne sanger, de er så beroligende og gir meg altid håp i mørket (:

Med blikket festet på bakken

lite søvn

Det er mange grunner til at man får for lite søvn. I det siste har det vert fordi jeg har blitt sittende på internatstuen og drukket te og diskutert. I går kveld var det fordi jeg hadde mareritt. Det er et av de rareste men også et av de skumleste jeg har hadt. Jeg hadde da jeg liksom halv sov, sånn før du har sovnet, du vet liksom at du er våken og drømmer men greier ikke å styre drømmen.

Drømmen er egentlig veldig komplisert. Det har seg slik at jeg drømte at Ian fortalte meg om en tur han hadde vert på, og deretter drømte jeg at jeg drømte om turen han hadde fortalt meg om. Det var høyt oppe på et fjell. Og vi var en 3 stk fra folkehøyskolen. Det blåste veldig kraftig og jeg ble blåst av et stup. En veldig rar drøm i en drøm. Men da jeg våknet var det midt i fallet. Jeg hater sånne skumle falle drømmer og etter å ha ligget å sett i taket en stund med bankende hjerte slo jeg på ipoden. Men selv ikke beroligende sanger hjalp til. Jeg måtte stille meg utpå trappen og kjøle meg ned og deretter gå inn i sengen forfrosset og trett (jeg blir veldig trett av stor temperatur omveltning) og sovnet til slutt. Men i dag lider ejg av lite søvn og skyldfølelse.

Gleder meg til i morgen når fjell klassen kommer hjem. Det blir så mye lettere å være sosial da. Når man liksom kjenner en her og en der. Da er det lettere å begynne å snakke med nye folk. JEg har enda ikke snakket med alle på skolen. Men det er helt ok, helt fint egentlig. Jeg kjenner at jeg ikke liker alle her på skolen.

SKal bli lenger oppe i dag slik at når jeg går å legger meg så sovner ejg med en gang. Da blir det ikke noe slik skumle drømmer.

Vil du ver med på rommet?

Her er et bilde av rommet mitt. Eller min del av rommet. Angnes sin del, som er på andre siden (obviously), valgte jeg å ikke ta med på bilet. Det ville i tillegg vert veldig vanskelig å få alt inn i linsen. Men hvertfall. Er ikke gardinene heselige? De er liksom ikke nøytrale og lette å mixse acecorise med. Noe jeg synes er litt dumt. Hvis du ser på den nederste hyllen kan du se den nye überkule radioen min :)

Bruktbua

Denne helgen var vi på tur. Det var egentlig veldig koselig. Litt stress, litt kipt til tider, men en veldig veldig fin tur. Det som gjorde det kipt var at folk (en folk) hel tiden skulle vise seg frem, vise sine skils, og trykket andre ned for å bli bedre selv. Så ble litt tråkket på, men det var en veldig fin tur forde altså... Men det som var veldig kult var at før vi kom frem til Nyksund. Som i følge lærerens forklaring er på kanten av jordens. Det er så langt at dersom vi hadde sat ut i h

båt hadde det neste vi så vert nordpolen. I tillegg til å bli beskrevet på denne måten føltes også Nyksund slik. Det blåste og regnet og fem minutter senere var det sol. Etter å ha vert her, så tror jeg ikke noe vær kan overraske meg. Men denne bruktbua ja det var det jeg egentlig skulle fortelle om. Der var vi innom før vi kom til Nyksund. Vi skulle handle rekvisitter til å ha på oss på bildene. Vi fant noen heselige kjoler, så mission accomplished. Men mens jeg vandret rundt i denne butikken så jeg mange über kule ting. Jeg så en skrivemaskin ting til bare 50 KRONER!! og en liten lp-platespiller til bare 50 den også!! Men jeg trengte jo ikke noe av dette. Jeg trente det virkelig ikke, men wow, DET VAR SÅ KULT... Men jeg gikk videre. Noe som egentlig var ganske bra, for videre inn i butikken var den kuleste radioen jeg noen gan har sett. Det var sånn retroradio sånn i brunt tre :)

Så nå har jeg en radio på rommet. The downside var at jeg måtte bære på radioen til hytten og tilbake. Men det var verdt det :D