Nytt prosjekt

Har begynt, eller hvertfall prøvd å begynne å skrive 15 minutter hver dag. Det skal ikke handle om noe speielt, bare skrive. Det skal skje om morgenen før jeg får tid til å utsette det, og da skal hjærnen være best (har jeg hvertfall lest). Det som stopper er jo motivasjonen når det ikke skal skrives om noe spesielt så blir det fort at jeg bare skriver det jeg ser, og det er jo ikke speielt mye spennende å se om morgenen. Det er mørkt og du er fremdeles forvirra av drømmene dine.

Men jeg har jo fått krotet ned litt av hvert, og noe er ikke så halvgalt. Her er litt av det:

Tick. Det føles som om klokken har stoppen. Jeg trekker inn pusten, raskt. Holder den der, i noe som virker som en evighet. Slipper den ut igjen, tack. Klokken forsetter. Dette forundrer meg. Tick, klokken har ikke stoppet. Tick, tack, tick, tack. Merkelig, underlig. Tiden forsetter. Betyr ikke noe av det som skjer med meg noe for tiden? Tick, tack, tick, tack, tick, TACK.

Vet ikke om det er noe som kommer til å vare, men skriving fasinerer meg, så jeg skal nok prøve, bare jeg greir å stå opp tidlig nok.

De dagene...

Det er de dagene som raser avgårde og som er så fantastiske at du føler at du flyr. Og så er det de dagene hvor du føler at du sitter fast i et klister og egentlig bare vil legge deg ned og gi opp. Mellom disse dagene er dagene hvor du ikke helt vet om du er glad eller deppa, og det er egentlig de verste dagene. Du greier liksom ikke å finne ut om du vil gjemme deg under dynen å lese eller bare sitte å stirre på tv og tenke ingenting.

De dagene. Dager som kommer og går. Hadde vert fint om det snart ble vår.

Ny utforming

Jeg har forandret utformingen på bloggen, rett og slett fordi jeg hadde blitt så lei den gamel utformingen at jeg ikke orket å blogge. Nå er det forandring og forandring fryder som regel. Bor sett fra om det er en forandring du ikke liker, da fryder den svært lite.

Pause

At som trengs av og til er ein pause frå alt. Berre bry seg om en bok under dynen og "myggnettingen" (vet ikkje helt kva annet eg skal kalle det, men å stenge ute mygg er jo ikke funksjonen, men du forstår hva jeg mener)

kvardagen slår til

Jula er over og kvardagen slår meg i fjeset igjen. Åh, som eg ynsjer meg tilbake til Stavanger, til kinesisk nyttår og lange kvelder med snakking og lytting. Sleppe å lage middag sjølv, og ete den sjølv. Sleppe å stå opp tidleg og berre kunne ligge under dyna og lese bøker ein ikkje skal ha eksamen i. Men i tillegg så er det jo litt fint å være her i Notodden, det er jo ein koseleg by, og det er utrolig fint å ha ein klasse som er akkurat som familien. Det er fint å dra på strikkekveld og snakke og strikke litt om vi får tid og komme hjem alt for seint. I tillegg så er det fint med trening. Men uansett, sett bort frå alt så er det jeg sliter mest med, å gå på butikken og handle mat. Det er så UTROLIG kjedsamt å gå i 15 minnutter, deretter vimse rindt i butikken i 30 og gå med tunge poser hjem i 20 minutter. Det er nesten så gale at eg et havregraut med vann. Men ikkje enno, og ikkje nett no. Nett no sit eg her foran macen min og tenkjer at nynorsk er fint og at kvardagen mogeleg er ein fin dag samstundes. Det kjem heilt ann på kva ein puttar i den.