En sånn en...

... vil jeg gjerne ha. Veldig jette mye, veldig gjerne. Men den er dyr, veldig dyr. Eller egentlig ikke så veldig dyr sammenlignet med en leika eller hasselblad. Men siden jeg har ingen intekt og lever på lånekassen må jeg nok vente litt med å kjøpe den. Til jul kanskje. Ja får håpe det blir til jul :D

Essay skriving

Eg har skreve 2222 ord og har bare minimum 278 igjen. Eg synes det er litt moro at eg greide å stoppe en setnign på akkurat 2222 ord. Eg er kanskje litt opptatt av tall :P synes det er fasinerende når det er like tall som den 10/10-10 (:

I går

på vei hjem fra en alt for sliten dag på jobben, mange fulle besvissere hadde snakket hull i hodet på meg. Teamet bakket meg ikke opp da det ble slossing og krangling, og ja i grunnen kipt som vakt. Så var sliten og sint på vei hjemover i halv 4 tiden. Men da på vei hjemover så jeg noe av det vakreste, et stjerneskudd. Det var så utrolig uforventet og det var fint. Veldig fint. Som poesi på himmelen. Som det lille ekstra sjokoladesaus er på vanilje iskrem. Det er ikke nødvendig for nytelse, men det gjør det så mye bedre. Himmelen fulle av stjerner og så er stjerneskudd.

Takk dere ukjente

Jeg slet meg hjem fra togstasjonen med alt for mye bagasje i natt, hadde gnagsår og hadde det helt grusomt i kulden. Det er langt for dere som måtte lure, fra togstasjoen til blokken min. Men jeg hadde ikke penger med til buss, så var nødt til å gå. Gråt på vei hjem fordi jeg hadde så vondt, både i beina og i ryggen av den tunge bagasjen. Biler kjørte forbi oppover og nedover veien, og jeg tenkte hvorfor kan ikke noen av disse bilene hjelpe meg? Er det ingen flere bra mennesker igjen i denne verden? En stund etterpå stopper en bil med 3 gamle søte mennesker, de spurte om jeg skulle langt. De så meg nemlig da de kjørte nedover mot byen, og så at jeg slet, så de bestemte seg for å snu fordi de hadde tid, for å spørre om jeg trenge skyss et stykke.

Takk kjære mennesker, takk.

Hurra!

Ovnen min fungerer igjen.
Salg på Norli.
Kjøpt magedansbelte.
Organisert rommet.
Skal jobbe som vakt i morgen.
Har lånt hørespill og filmer på biblioteket.
Skal til Drammen å møte mor og Gudrun. Gurdrun skal delta på Cheearliding konkuranse.

Hurra, det skjer ting. Bra ting.
Høsten er ikke så trist alikevell.

NSB

Jeg har bestilt biletter hjem til jul (:
Gleder meg allerede. Det er moro å reise med tog.
Og jeg får lang ferie helt fra 14 des. til 9 jan.

Smil

Jeg har lest gjennom bloggen min i dag. Leste gjennom hele tingen. Det var moro. Selv om det var flere ting jeg stusset med og flere ting jeg ikke husker. Som foreksempel at jeg har en flaske som jeg fikk av greg holden. Hvor er den? Håper ikke jeg har hevet den, eller glemt at den var hans og begynt å bruke den selv.

Men hvertfall, synes det er moro å lese gjennom det jeg har skrevet. Jeg har mange finurlige tanker og morsome tanker. Og jeg har mange skrivefeil. De kommer som regel på slutten og er feil som gje, go og liknende.

Moro

Noe å tenke på

Hvis et glass renner over, hvem sin skyld er det da?
Den siste dråpen, eller alle dråpene som var der før den?

Er det min feil om jeg får kjeft av noen andre fordi de har en dorlig dag?
Eller er det dem som burde ta skylden?

Det beste kamera er det du har med deg

Jeg hadde ikke med meg noe kamera denne helgen og det angrer jeg på.
Var på et utrolig vakkert hotell, og det var så mye fint å ta bilde av.
Så mange fine vaser, pianoer, gardiner, lysekroner og tepper.

Hadde jeg hadt med kamera kunne jeg tatt minimalistiske svart hvit bilder og fargasprakende kunstverk. Men men, de ligger i hodet mitt. Og jeg skal begynne å huske kamera mitt.

I`m ALIVE

Ynglingssangen min når jeg er frustrert, trist eller bare har en litt stuselig dag.

Alive (Bare musikken ikke videoen)

Jeg smiler hver gang jeg hører den. Og får bare lyst til å danse og ikke bry meg om noe annet.
Og det er som regel det som skjer.

Litt...

Litt sliten, skolen tar på.
Litt trøtt, selv om jeg har sovet mer en nok.
Litt glad, jeg har så mange bra venner, og en super kjæreste.
Litt ensom, ingen av mine gode venner er her.
Litt helg, vi har ingen undervisning på tirsdag.
Litt lurt, ble tulleringt til i dag.
Litt morsomt, etter tulleringingen ringte Rolf bare for å foretelle at han kjedet seg og hadde allerede tulleringt til Thea, og skulle nå ringe til Paal.
Litt alene, selv om jeg kjenner mange her er det ensomt siden ingen har samme interesser eller forstår vitsene mine.
Litt skuffet, hadde liksom trodd at noen ville bruke fritid sammen med meg.
Litt klad, ovnen funker ikke som den skal.
Litt sulten, jeg greier liksom ikke lage noe mat som smaker godt og som jeg får lyst til å spise meg stapp mett på.
Litt trist, det var jo ikke slik det skulle bli.
Litt lykkelig, det er så mye vakkert i verden at det er å gråte av. (spesielt etter å ha sett American bauty)
Litt melankolsk, savner lofoten, men spesielt det at vi så på nye filmer hver helg og serier i ukedagen kveldene.
Litt meningsløst, jeg vet ikke hva jeg vil med dette studiet og hvertfall ikke hva jeg vil etterpå.
Litt nedprioritert, føler meg litt satt vekk og oversett.
Litt ulykkelig og skuffet, inser at jeg ikke har så mye å gi verden av inspirasjon. Ikke er jeg god til å skrive og heller ikke male eller ta bilder. Jeg får nok aldri laget noe som kan bevege andre og inspirere og det er trist.
Litt glemt her...

Nei foresten ta vekk Litt og bytt det med Veldig, det passer bedre.

Så nært...

I dag så jeg toget kjøre over broen, var 50 meter unna å være under.
Nesten perfekt timet.
sukk, så nært men akk så fjernt.

Men bare vent, bare vent...

Rart

I går da jeg lå på sengen og så på gamle episoder av big bang theory, så jeg plutselig noe jeg ikke har sett før. En liten adresse i starten av en av episodene. What? Jeg fulgte med om det var noe mer, men så ikke noe. Rart, måtte jo bare ta bilde av det.

How big is youre love?

That can only be answered if you know how long a road is.
<3

Togbro

Hver dag når jeg går hjem fra skolen går jeg under en togbro, og hver dag håper jeg at toget skal passere akkurat når jeg går under. Slik at jeg kan høre hvor mye lyd det lager, og om det lager så mye lyd at jeg ikke kan høre mitt egne skrik. Det har ikke hendt enda, men før eller senere kommer det nok tilå skje, og jeg gleder meg allerede.

Lange dager

Det er rart hvordan dagene bare krymper og krymper. Spesielt når vi har lange dager på skolen og det allerede begynner å bli mørkt når jeg er ferdig med å spise middag. Det er litt rart, litt stusslig egentlig. Jeg får så lite ut av dagen. Føler alt bare glir inn i hverandre. Hvor ble helgen av, og begynte jeg ikke nettopp på skolen, hvorfor har de allerede nå begynt å snakke om eksamen?

Alene?

Sist uke da jeg skulle gå på butikken og handle middag. Jeg gikk så klart i kosebukse, kosegenser og uten sminke. Fordi jeg rett å slett glemmer at andre folk går i butikken. Tenker på det som min private butikk. Men uansett i butikken får jeg denne rare følelsen, noen jeg kjenner er rundt meg. Jeg snur meg og der er det et fjes jeg kjenner igjen, tror jeg. En jeg ble kjempegod venn med på en sommerleir for mange år siden. Jeg tør jo så klart ikke å gå bort å spørre om det er henne men, jeg sender melding til henne på facebook, og det viser seg at det var henne. Hun bor en gate bortfor blokken min og har altid bod her i Gjøvik. Hvor rart er ikke det!? Det er den 3 personen jeg kjente fra før og ikke viste bodde i Gjøvik. Jeg kjente faktisk noen her hele tiden. Jeg var aldri alene, har altid kjent noen her (:

Læringskurven er høy!

I IPT for noen uker siden læret vi grunnleggende om internett og nettsider. Jeg har siden det lært en hel masse! Laget egen nettside ved hjelp av HTML og CSS. Studere nettsider og finne målgruppe og i tillegg se hvem som er inne på siden din. Jeg fant ut at blogger har en analyseringspost, og var innom denne og så. Interesent, ikke sant?

Over halvperten av de som besøker in blogg besøker den fra en macintosh.
Nettleserne som brukes mest er fierfox, safari og internett exsplorer.
De fleste som besøker bloggen min kommer fra norge, men noen også fra ungaren, japan, storbritannia, canada, frankriket, australia danmark og filipinene. Rart...

Her avsløres alt, i følge min blogg har amanda bare vert innom 4 ganger, noe jeg ikke vet om helt stemmer, eller? Og foresten hvem bruker internett exsplorer?! Og hvorfor?? Håper dere bruker den nyeste versjonen, den gamle har en del feil i seg som gjør at mange nettside forandres dramatisk!!! (et problem jeg har fått insikt da vi måtte skjekke vår HTML i alle nettlesere, det er irreterende)

Ildprøven

Det var det laglederen kaldte konserten i går. Ildprøven for om vi greie å hondtere det å stå som vakt. Jeg var ekstremt nervøs, men heldigvis viste laglederen hvordan vi burde stå og fortalte at vi burde ha øyenkontakt med de vi snakket med, være avlappet, ikke bruke kroppskontakt med mindre de tar på deg først og se ut som om vi har kontrollen, og om vi ikke hadde det, bare få tak i noen andre som kan hontere det sammen med deg.

Vi åpnet dørene kl 9, og da var det allerede en lang kø utenfor lokalet for å komme inn. Det strømmet på med folk jevt og trutt, og jeg fikk stå som vakt både i døren og sjekke legitimasjon og ved baren for å se at alt gikk bra for seg der. Konserten begynte rundt 11, og da var det litt over 300 stk i lokalet, som vil si at det var GANSKE fullt! Halveis inn i konserten byttet jeg post fra å stå ute til å stå oppe det konserten var. Der var det fullt av folk og fullt av røyk. Så det var nesten umulig å puste, og musikken dundret alt for høyt. I tillegg var det sølt en hel del øl på gukvet så det var helt sinsykt glatt. OG så klart når jeg står der helt alene på post er det en av de litt for fulle publikumerne som detter i bakken med hodet først og blir liggende. Helt stille og flat på gulvet. Jeg venter et par sekunder for å se om hun kommer seg, og hjertet begynner å pumpe litt fortere. Men hun blir liggende like stille på magen. Jeg går bort for å se om det går bra, få henne ned til litt frisk luft og vann. Jeg vipper henne over på ryggen, og ser at tenne er kraftig slått i stykker, og blod kommer ut av munnen. Prøver å få kontakt, men hun svarer ikke. Hjertet banker alt for fort nå! Begynner å få panikk. Ingen kontakt med henne, hun er bevistløs! Jeg signaliserer til vakten i andre enden av lokalet at vi trenger hjelp. Han kommer og hjelper. Hun er lagt i stabilt sideleie og begynner å komme til seg selv. Vi får henne opp på beina og hjelper henne gjennom folkemengden og ned trappen til laglederen som har funnet førstehjlpsskrinet. Nedover trappen begynner hun å komme mer til seg selv og begynner å kjenne smerten etter slaget. Og da begynner hun å grine og skrike. Det er en rar følelse å gå med en grinende og bløende fyll person på skulderen. Det var i grunne litt skummelt for jeg hadde jo ikke kontroll. Hva i all verden skulle vi gjøre? Hun blødde fra munnen og hadde knukket en av tennene. Jeg må innrømme at jeg ver like redd som henne. Heldigvis kom som sagt lagledern med førstehjelpskrin, og hun ble sendt på legevakten med venninnene. Det var skikkelig skummelt. Jeg har jo gått i speideren, hadt øvelser med jukseblod og personer som later som de er bevistløse, men det er noe annet når det skjer på ekte.

Men da hun var sendt avgårde fikk jeg klapp på skulderen av beroligende ord av Linn(Takk). Lagledern sa til å med bra jobbet. Og pulsen begynte å gå mer normalt. Når alle gjestene var gått hjem og klokken var nermere 3 og vi hadde oppsumeringsmøte var det herlig å høre at det ikke bare var jeg som hadde hadt en litt hardt kveld. Men laglederen sa at det hadde gått over all forventning. Vi var 6 ferskinger som bare hadde ståt en vakt før. Men alt gikk jo helt bra.

Jeg bestod ildprøven(:

Hvordan man nærmer seg et tre

Da jeg så denne tittlelen i bokhyllen måtte jeg bare kjøpe den. Hvor kul tillel er ikke det da? Og bokcoveret var i tillegg kjempe pent, rolig og veldig fine farger. Men nok om hvorfor jeg kjøpte boken på grunn av utsende, noe jeg synes er like viktig som innhold. Denne gangen leste jeg også grundig bakpå før jeg kjøpte boken. Og etter å ha lest bakpå var jeg overbevist. Dette er en av de bøkene som uten mål og mening greier å skape mening ut av ingenting! Akkurat slik jeg synes en bok burde være. Detaljer som ikke har så stor mening får stor mening. Og bare hør på starten av boken:

"Det er ikke mange mennesker på jorden som har en venn som lager helgenkalendere. Jeg er en av de få utvalgte."

Jeg gleder meg til å forsette lesningen, og finne ut hvorfor boken heter det den heter. Kanskje jeg til å med får et svar på hvordan man bør nærme seg et tre (:

Å skriva nynorsk

Som tidligare nemt så likar eg nynorsk, eg er bare ikkje noko særleg flink på å skriva det. Noko du sikkert alereie har lagt merke til. Og noko eg er veldig klar over sjølve. Men kva kan ein gjera? Eller rettare sagt, kva kan eg gjera? Jo eg har vert inne på http://www.sprakrad.no/Tema/Skole/Nynorsk.nett.no/Minigrammatikk/ språkradet, og der var det masse om gramatikk. Som eg så klart ikkje forstod meg på i det heile tatt. Og det er kanskje ikkje så rart, korleis skal ein nettside lære meg noko læraren min ikkje greide. Men det er no lov til å prøve, sjølv om eg ikkje altid lykkast. Og sjøl om nok mange endingar eg har skreve skulle ha vore -er i staden for -ar, så gjer eg ikkje opp. Og eg har store planer om å skriva meir nynorsk på bloggen min, ikkje bare nynorsk men litt, fordi eg synes det lyder fint.

Første vakt

For de som ikke har fått det med seg så har jeg altså blitt dørvakt. Eller ikke en autorisert dørvakt, (enda) men jeg jobber på skolen sitt utested. Og i går hadde jeg min første vakt. Det var i grunne litt skummelt. Og mange spørsmål surret rundt i hodet mitt. Hvordan står en dørvakt? Åpne eller lukkede armer? Brebeint eller ikke? Hvordan snakker en dørvakt til folk, og smiler dørvakten til gjestene? Har dørvakten lov til å le av rare dansemovs på gulvet? Alle disse konvensjonene som jeg ikke kan. Forvirret! Veldig forvirret!

I tillegg så var jeg i går den eneste jenten av de 9 som var på jobb, og det understreket laglederen. Ikke i ord men i måten han så på meg på, i tillegg så snakket han til meg på en dum måte og kaldte meg ikke med navn men med, hun nye. Jeg kjente jeg ble litt irretert. Eller egentlig veldig irretert. Men lot det passere. Det er vel kanskje ikke beste måten å starte på, men om han forsetter skal jeg nok sette ham på plass, vær du viss om det!!

Men heldigvis var det ikke en veldig stressende vakt, satt å spilte kort med garderobefolkene fra 9 til 11, da kom de første kundene. Etter det dabbet det inn noen folk her og der, men lokalet hadde ikke mer en 40 besøkende. Litt rar vakt, men greit å bli litt kjent med de andre som jobber der, selv om de var veldig delt inn i kliker, og hadde litt for lite intimgrenser...
Dette blir spennende.