Friskis og svettis

Da er jeg ferdig diplomert. Godkjent å alt. I tillegg har jeg hatt mine 2 første treninger denne uken. Det var blanede følelser, både skummelt men også veldig spennende. Slitsomt, men også veldig givende. Stressende, men også veldig avslappende. Men sånn alt i alt var det utrolig gøy.

Jeg har fått egne klær med friskis logoer, og egen bag. Nå er det bare å gutse på, og de som vil må bare komme på treningene mine. Friskis og svettis er for alle i alle aldere, og fysisk form. Mitt trenignsprogram er Basis Jympa (aerobic uten hopp), og jeg har trening hver fredag klokken 4 på den vidergående skolen nede ved bussterminalen :)

Årsmøte med Lurken

Da har vi hatt en møte med Lurken og turer frem til Jul er planlagt. Blant annet:
- tur til Gaustatoppen
- Paintball
- Hyttetur til Skien
- Bilnde date i naturen
- Avsluttning med natursti og leker

Følg med på Lurken for å se datoer og mer info.
Tror det blir utrolig bra. Jeg gleder meg hvertfall :D

Søndagstur

Søndastur er en av de mest slitsomme turene å forberede seg til, men er også en av de beste å bli med på. Det er hvertfall slik for meg. Jeg våkner søndags morgen og har egentlig bare lyst til å bli liggende i sengen og sove til klokken er 4 og, deretter spise frokost-middag og se på film på sofaen. Men jeg stod opp og ble med på LURKEN sin søndagstur, og det var utrolig herlig å komme seg ut i naturen. Høre fuglene synge. Kjenne regn og sol på kroppen. Vasse i gjørme. Følge stien til toppen. Nyte luch og utsikt på toppen. Gå ned. Snakke om viktige og uviktige ting. Komme hjem akkurat tidsnok til middag. Dusje og slappe av. Slappe skikkelig godt av, og spise snop med god sanvittighet. Det er utrolig fine uteområder her på Notodden.

Tilbake i Notodden

Etter en lang sommer og det som må kalles en bloggtørke er jeg tilbake. Det har vært en reinfull sommer men allikevel en fin og innholsrik sommer. Jeg har fått gjor alt jeg ville gjøre og tjent en hel haug med penger som jeg skal sette rett inn på sparekontoen :)

Turen til Notodden var like lang som vanlig, og jeg satt ved siden av en av de mest illeluktende personene. Men etter 7 timer på tog og buss var jeg endelig fremme på hybelen. Klar for fadderuka, som jeg har vært med å planlagt og nå er altså fadderuken over. Og skolen i gang for fullt. Det er utrolig fint.

Akkurat slik som utsikten fra togvinduet

Friskis og Svettis kurs

Da var jeg tilbake i Stavanger, og for en herlig følelse. Solen skinner og det er ikke noe skolearbeid å tenke på. Det eneste jeg trenger å bry meg om er å trene og gå på jobb (som jeg begynner på neste uke.) Den siste uken har jeg vært på Tjøme, en nydelig liten plass ikke så langt vekke fra Horten og Sandefjord. Så da var jeg hos Hege (Horten) med familien hennes et par dager. Der grillet vi og spilte spill (jeg knuste hege. mohahaha!) og så på film. Deretter dro jeg på kurs på Tjøme. Friskis og svettis kurs. Det var FANTASTISK! så mange inspirerende mennesker som alle var engasjerte og var med å dro lasset. Det var helt strålende. Jeg lærte masse om musikk og om trening, og skal ikke skrive det her for da bare sluttere dere å lese for det er ikke veldig spennende om man ikke skal lære å bruke det på trening. I tillegg trente vi 2-3 ganger til dagen, både inne og ute, kondisjon og styrke. I tillegg hadde vi mange leder øvelser og praktiske oppgaver rettet mot det å være instruktør. Det var fantastiske 5 dager.

Ferdig på skolen for i år

Det er en herlig følelse. Men også litt trist, nå er det nesten 3 måneder til jeg ser de fantastiske klassekameratene mine igjen. Heldigvis skal jeg hjem til Stavanger, til mange fantastiske mennesker. Jeg gleder meg allerede. Men først skal jeg på Friskis og Svettis kurs. Deretter vender jeg nesen hjemmover. Blir fint (:

Og det som er enda bedre er at jeg slipper å pakke ned ALT og flytte, for jeg skal jo bo her neste år også! (:

Skriver på pedagogikk eksamen

Da var jeg igang igjen. Har skrevet litt over 700 ord, og føler at jeg er på god vei. Det er vanskeligst i starten, når jeg må lese meg til et par ting jeg ikke er helt stødig på lenger, og finne foskjellige personer som sier det samme for å ha mer teoretisk grunnlag i teksten min.

Men uansett. Jeg har startet og oppgaven handler om tilpasset opplæring og LK06.
Jeg kommer til å bruke litt tid på Udir.no (:

You wore my favorite you. I miss you

Jeg vet ikke helt, det er som en rar klump som knytter seg i magen uten at jeg helt greier å beskrive det. Først den altoppslukende, deretter den uforståelige. Hvorfor, hvordan? Jeg fatter ikke. Helt stille og rolig, ingen flere hjerteslag, ingen flere. Fordi du er ikke her mer. Det er vanskelig å forstå, jeg visste jo at du var syk enda, selv etter 10-11 år. Men allikevel. Allikevel. Jeg savner deg. Savner den jeg husker deg som, og det å tenke at du aldri er her mer. Savner bestevennen min fra barneskolen. Savner den jeg altid var med på søndagskolen. Savner trappeleken vi lekte. Det var fantastisk. Du var fantastisk. Du var reflektert, morsom og hjertevarm. Du var deg.

Ingen flere utforskelsesturer i skogen, filmer i tv stuen, knekkebrød med smør på kjøkkenet, spøkelses leting og "krim" etterforskninger. Ingen flere. Ikke at det er det jeg bedriver til daglig lenger. Men bare tanken på at vi ikke kan snakke om det og mire med deg. Det er det som gjør meg trist. Det er det som får meg til å gråte. Det at du ikke er her til å dele alle den fine stunden vi hadde samme. Både du og jeg, og hele gjengen. Alle jentene i A-klassen. We wore grate!

Selv om jeg ikke har kjent deg de siste årene. Selv om vi ikke har kunnet snakke, så har jeg altid ventet og håpet at vi enda en gang kan snakke sammen. Enda en gang kan være sammen. At du igjen skal kunne beve deg, at du igjen skal gå og stå. You wore my favorite you, and I am going to miss you. Every tiny bit of you. Every memory. Jeg kommer til å savne deg Jasmin <3

Sommerjobb

Jeg fikk sommerjobb på Hegre, der jeg jobbet i fjord. Det er en kjempefin jobb, med litt kantine og litt vasking og mye betalt. Glad for at jeg hvertfall fikk noe, selv om jeg er skuffet over at jeg ikke fikk jobben på Taxfreen på Sola. Det hørtes kjempekjekt ut. Men, men. Jeg har hvertfall sommerjobb, og det er jo fint (:

Hjemme eksamen i kunst historie

Tre dager med biled analyse.
I dag, dag nummer to, har jeg skrevet 2358 ord. Det går fremover :)

So true

Teori-prøven

Jeg tok teoriprøven for friskis og svettis her om dagen, og fikk svar i forrigårs, jeg bestod! Trengte 33 av 50 fikk 40 av 50 rette. Utrolig herlig følelse. Nå er det bare å gjøre seg klar til steg 2 hvor jeg skal lage mitt eget program :)

Friskis og svettis kurs

Friskis og svettis gjengen, svette etter kondisjonstrening ved hoppbakkene i Lillehammer.
Fin gjeng (:

Sliten etter kurs, og trening to eller tre ganger til dagen.
Men det var vært det, og utrolig inspirerende!

Drar på instruktørkurs for friskis og svettis

I morgen etter skolen drar jeg.
Gleder meg.
Gruer meg.
Spent.

Men tror og håper at det kommer til å bli utrolig lærerikt, sosialt og inspirerende.
Det blir nok litt slitsomt, men det går nok bra.
Jeg ligger innenfor det jeg skal, minst 16 pushups, planken 30 sec, sit-ups x-antall og løping. Litt spent på sistnevnte, har ikke jogget noe spesielt. så... Men det ordner seg (:

In my face!

Av og til går jeg rundt å tenker at hvis om atte, og om atte kanskje det skjer. Jeg gruer meg og engster meg, men så bli det ikke noe av. Og da får "now me" lyst til å si: in my face til "past me". For engstelsen var for ingen ting. Og "past me" forstår at "now og future me" har rett. Mindte engstelser :)

Skrive

Det er så mye jeg har lyst til å skrive, men det kommer ikke ned på papiret. Ordene, det blir liksom ikke rett. Jeg må starte helt forfra.

Sommerjobb

Hvert eneste år er det samme stress for å få skaffet seg en sommerjobb. HVorfor skal det være så vanskelig, og så immari stressende? Og hvorfor blir det det? Jeg har tenkt litt på det og tror at det meste av mitt stress skapes gjennom usikkerheten. Det at jeg ikke vet om jeg får jobben eller ikke, og det at ventlingen føles som en evighet. I tillegg er det vanskelig synes hvertfall jeg, å vite hvor lenge man skal vente når man vet at de som ikke får jobben ikke blir kontaktet? og om man virkelig har lyst på den jobben man har søkt på og ikke får svar raskt og deretter sender ut søknader til andre, får svar av dem raskt og sier ja, og deretter får svar fra jobben man ønsket seg mest av alt. Tenk på det! Hvor kipt er ikke det?!

Nei sommerjobb er litt stress å finne, men når man først har fått det er det som en ro senker seg over alt, og man kan slappe av :)

Oioi

Så sliten, utrolig sliten. Det tar på å ha fullt ansvar. Det er stress å vite at om noe går galt er det din feil. Og når brannalarmen går er det du som har fullt ansvar. Det er ikke bare bare å ha fullt ansvar for et utested, og bli sittende til langt ut i morgentimene å telle penger for å få oppgjøret over dagen til å stemme. Telle penger, en gang, to ganger, tre ganger, bare for å være sikker på at alt er rett. Regne over, telle, skrive ned. Og så gå hjem, i femti minutter og sovne på sengen helveis påkledd. Slitsomt. Våken på kvelden og sove på dagen.

Men på den andre siden er det også spennende. Lærerikt.

Neste gang skal jeg ikke stresse slik, det gikk jo bra. Jeg greide oppgjøret, greide å bytte ølfat, skrive ut alle kviteringene, holde orden i folkene, vaske, stenge, sortere søppel og stenge.

Endelig

Endelig har jeg et ryddig nok rom til å få besøk.
Jeg vet stort sett hvor alt er, og har begynt å vaske rommet og klær.

Fint.

I tillegg er det sol, og jeg kan gå med solbriller og kjole.
<3

Ny innflyttet

For en fin følelse.
Så herlig, å komme i orden på den nye hybelen.
Fin utsikt.
Grei nabo.
Alt i orden på hybelen.
Større skapplass.
Større bokhylle.
Helt egen postkasse.
Ny adresse. (den sliter jeg litt mer med)

Ny innflyttet er egentlig veldig fint, og jeg greide å bare knuse et glass. Så veldig fornøyd.
Og jeg hadde ikke greid det uten, Ingvild og Hege. Dere er fantastiske og utrolig snille. Og sterke!
Tror det blir immari fint å bo her :)

Jeg skal flytte

Har endelig bestemt meg. Jeg flytter. Ikke fordi jeg hater naboene, hadde det vert grunnen hadde jeg flyttet sist semester. Grunnen er at de fleste jeg er med bor på den andre studenthybelen, så jeg vil være nærmere dem slik at det går ann å spise middag sammen uten at det blir for stress. I tillegg er jeg lei av narchspil og forspil og alt det der som er på dette studenthjemmet, det er nemlig nærmere byen og derfor billigere å komme seg til byen med taxi, en kan til og med gå. Uansett jeg flytter og jeg gleder meg :)
Det blir fint!

Just as important as getting started is knowing when its finished, and what to do next.

Forventninger

Når du tror at noe skal være varmt og det blir kaldt så blir det mye kaldere enn om du visste at det var kaldt.

Som for eksempel, du skal ut å gå til butikken, det er sol ute og det ser ganske varmt ut, du tar derfor ikke på deg lue og tar ikke på det varmeste skjerfet. Det er desverre -3 ute selv om det er sol og du fryser hele veien frem og hele veien tilbake. MEN dersom det er overskyet og blåser ute kler du godt på deg tar på ekstra varm lue og skjerf og den varmeste jakken. Det er -20 ute og du fryser ikke betraktelig.

SLIK blir varmt mye kaldere enn kaldt!

Og hvis noen lurte, jeg kom hjem for 30 minutter siden og ligger enda under dynen og varmer meg.

Det er ikkje godt å vite

Det er ikkje altid, at alt er verdt stevet. Men kanskje strevet er verdt noe. Ein veit aldreg, og spesielt ikkje om ein ikkje strevar.

Kanskje prosessen er det ein søkar og ikkje målet i seg sjølve. Det er ikkje godt å seie.

Hvor langt kan et blogginlegg egentlig være?

Jeg har tenkt en stund nå, og uten å egentlig ha kommet frem til noe svar så velger jeg å dele det. For det er ikke altid svaret gir folk noe, det er veien dit. Jeg har altså tenkt på lengden av et blogginnlegg, hvor langt kan det være? Så klart kommer det ann på tema, det er definitivt mer å skrive om en larve, enn en grå stein. Men det kommer jo også ann på hvor innteresert man er i steinen og larven. For kan man mer om tema, er det mer å skrive.

Ordvalget har også noe å si på hvor langt blogginlegget blir, dersom jeg velger å bruke mest mulig lange ord, med vakre adjektiver og spennende synnonymer blir blogginnlegget lengre, men også mer phatos og forståelse gjennom synonymene. Men tilbake til spørsmålet med dette innelgget, hvor langt kan et blogginnlegg være? Teknisk sett er det få begrensinger, blogger har nok ingen ende, det er nok mer jeg som setter begrensingene for hvor langt jeg orker å skrive. Så hvor langt orker jeg å skrive, og i så fall hvor langt gidder folk å lese. Er det interesant for deg å lese dette? Får du noe ut av det? Begynner du selv å fundere over spørsmålet, eller kanskje du bare sitter å småflirer å tenker at dette, det bryr du deg egentlig ikke om, og det kan være det samme hvor langt et blogginnlegg er. Men nå er du kanskje blitt lei av å lese om egentlig ingenting, og tenker at snart må det vel komme en slags konklusjon, det må bli et svar på spørsmålet. Og et svar skal du få, for om jeg ikke gir noe svar vil du bli skuffet og tenke at mine innlegg ikke har noen mening og slutte å lese. Så min tanke er at blogginnlegg, ikke skal overstive en dataskjerm sin lengde. Dersom du må skrolle, blir historien for lang, hvertfall om det er om livet ditt. MEN om det er om noe du brenner for: kanskje stein eller larver. Da kan jeg godt lese flere dataskjerm lengder. Men nå er dette innlegget slutt. Ikke noe mer å lese om dette tema, for nå. Kanskje en annen gang.

Ufattelig kaldt

Det er så kaldt at når du puster ut luften og den kommer tilbake i fjeset fester den seg i øyenbrynene som is. Da er det temmelig kaldt, og en skulle ønske at en slapp å gå ut døren og bare kunne ligge under dynen.

Nytt prosjekt

Har begynt, eller hvertfall prøvd å begynne å skrive 15 minutter hver dag. Det skal ikke handle om noe speielt, bare skrive. Det skal skje om morgenen før jeg får tid til å utsette det, og da skal hjærnen være best (har jeg hvertfall lest). Det som stopper er jo motivasjonen når det ikke skal skrives om noe spesielt så blir det fort at jeg bare skriver det jeg ser, og det er jo ikke speielt mye spennende å se om morgenen. Det er mørkt og du er fremdeles forvirra av drømmene dine.

Men jeg har jo fått krotet ned litt av hvert, og noe er ikke så halvgalt. Her er litt av det:

Tick. Det føles som om klokken har stoppen. Jeg trekker inn pusten, raskt. Holder den der, i noe som virker som en evighet. Slipper den ut igjen, tack. Klokken forsetter. Dette forundrer meg. Tick, klokken har ikke stoppet. Tick, tack, tick, tack. Merkelig, underlig. Tiden forsetter. Betyr ikke noe av det som skjer med meg noe for tiden? Tick, tack, tick, tack, tick, TACK.

Vet ikke om det er noe som kommer til å vare, men skriving fasinerer meg, så jeg skal nok prøve, bare jeg greir å stå opp tidlig nok.

De dagene...

Det er de dagene som raser avgårde og som er så fantastiske at du føler at du flyr. Og så er det de dagene hvor du føler at du sitter fast i et klister og egentlig bare vil legge deg ned og gi opp. Mellom disse dagene er dagene hvor du ikke helt vet om du er glad eller deppa, og det er egentlig de verste dagene. Du greier liksom ikke å finne ut om du vil gjemme deg under dynen å lese eller bare sitte å stirre på tv og tenke ingenting.

De dagene. Dager som kommer og går. Hadde vert fint om det snart ble vår.

Ny utforming

Jeg har forandret utformingen på bloggen, rett og slett fordi jeg hadde blitt så lei den gamel utformingen at jeg ikke orket å blogge. Nå er det forandring og forandring fryder som regel. Bor sett fra om det er en forandring du ikke liker, da fryder den svært lite.

Pause

At som trengs av og til er ein pause frå alt. Berre bry seg om en bok under dynen og "myggnettingen" (vet ikkje helt kva annet eg skal kalle det, men å stenge ute mygg er jo ikke funksjonen, men du forstår hva jeg mener)

kvardagen slår til

Jula er over og kvardagen slår meg i fjeset igjen. Åh, som eg ynsjer meg tilbake til Stavanger, til kinesisk nyttår og lange kvelder med snakking og lytting. Sleppe å lage middag sjølv, og ete den sjølv. Sleppe å stå opp tidleg og berre kunne ligge under dyna og lese bøker ein ikkje skal ha eksamen i. Men i tillegg så er det jo litt fint å være her i Notodden, det er jo ein koseleg by, og det er utrolig fint å ha ein klasse som er akkurat som familien. Det er fint å dra på strikkekveld og snakke og strikke litt om vi får tid og komme hjem alt for seint. I tillegg så er det fint med trening. Men uansett, sett bort frå alt så er det jeg sliter mest med, å gå på butikken og handle mat. Det er så UTROLIG kjedsamt å gå i 15 minnutter, deretter vimse rindt i butikken i 30 og gå med tunge poser hjem i 20 minutter. Det er nesten så gale at eg et havregraut med vann. Men ikkje enno, og ikkje nett no. Nett no sit eg her foran macen min og tenkjer at nynorsk er fint og at kvardagen mogeleg er ein fin dag samstundes. Det kjem heilt ann på kva ein puttar i den.