Vil du ver med på rommet?

Her er et bilde av rommet mitt. Eller min del av rommet. Angnes sin del, som er på andre siden (obviously), valgte jeg å ikke ta med på bilet. Det ville i tillegg vert veldig vanskelig å få alt inn i linsen. Men hvertfall. Er ikke gardinene heselige? De er liksom ikke nøytrale og lette å mixse acecorise med. Noe jeg synes er litt dumt. Hvis du ser på den nederste hyllen kan du se den nye überkule radioen min :)

Bruktbua

Denne helgen var vi på tur. Det var egentlig veldig koselig. Litt stress, litt kipt til tider, men en veldig veldig fin tur. Det som gjorde det kipt var at folk (en folk) hel tiden skulle vise seg frem, vise sine skils, og trykket andre ned for å bli bedre selv. Så ble litt tråkket på, men det var en veldig fin tur forde altså... Men det som var veldig kult var at før vi kom frem til Nyksund. Som i følge lærerens forklaring er på kanten av jordens. Det er så langt at dersom vi hadde sat ut i h

båt hadde det neste vi så vert nordpolen. I tillegg til å bli beskrevet på denne måten føltes også Nyksund slik. Det blåste og regnet og fem minutter senere var det sol. Etter å ha vert her, så tror jeg ikke noe vær kan overraske meg. Men denne bruktbua ja det var det jeg egentlig skulle fortelle om. Der var vi innom før vi kom til Nyksund. Vi skulle handle rekvisitter til å ha på oss på bildene. Vi fant noen heselige kjoler, så mission accomplished. Men mens jeg vandret rundt i denne butikken så jeg mange über kule ting. Jeg så en skrivemaskin ting til bare 50 KRONER!! og en liten lp-platespiller til bare 50 den også!! Men jeg trengte jo ikke noe av dette. Jeg trente det virkelig ikke, men wow, DET VAR SÅ KULT... Men jeg gikk videre. Noe som egentlig var ganske bra, for videre inn i butikken var den kuleste radioen jeg noen gan har sett. Det var sånn retroradio sånn i brunt tre :)

Så nå har jeg en radio på rommet. The downside var at jeg måtte bære på radioen til hytten og tilbake. Men det var verdt det :D

Learning to love you more..

På nettsiden learning to love you more .com finnes det 70 steg for å lære å elske deg selv og andre mer. Det er en ufattelig søt side. En ufattelig søt side. Ta en titt.

http://learningtoloveyoumore.com/

Left behind, lost behind or forgotten ?

Du kjenner det vibrerer i lommen din. Det er ikke en vibrator, og du er heller ikke så vill i buksene at det vibrerer, du har fått en melding. min første tanke er da. yei, jeg har venner :) Som regel er det bare noen som lurer på hvor jeg befinner meg på skolen, eller om jeg har fikset ditten eller datten. Meldinger er som regel korte og konsise. Ingen kjærlihetsbrev, eller livsavhandling.

Har du noen gang tenk på hvor lite vi egentlig vet om de rundt oss. Hvor lite vi vet hva de har vert gjennom. Hvor lite vi vet hva de tenker om oss. Det eneste vi vet er at vi ikke vet alt. Jeg tror ikke at jeg vet alt om en eneste person i hele verden. Er det bra? eller er det fint? Jeg synes ikke det. Jeg kunne tenke meg å ha noen som forstod meg. For stod meg helt full ut. En som viste hva jeg tenkte, eller hadde en anelse om det. En som aldri kom til å forlate meg for an annen person. Og det er kanskje det viktigste. Det at den som forstod meg, den som jeg slapp inn ikke ville dra, eller velge en annen mer innteresant venn. Men hva er egentlig det å forlate en person. Er det å fysisk flytte en annen plass? Er det å snakke mindre til en person. Eller hva er det? og hvor går grensen for å ha forlatt noen? Kan man forlate noen bare med noen enkle ord? La meg ta et eksempel. Da det ble slutt mellom meg og matt, ble det slutt med noen få ord. Ikke helt slutt på snakkingen, men kyssing og klemming tok slutt akkurat da. Akkurat da. Vi snakket sammen en stund etter men det blir bare mindre og mindre. Forlot jeg ham? forlot han meg? Forlot vi hverandre, eller sank vi bare fra hverandre med tiden. JEg tror tid har mye å gjøre med det å forlate en person. Det tar som regel lang tid å få en person fullt ut av livet ditt.

Men de fleste grunnene til at folk forlater hverandre er fordi ordene forsvinner. Det er ikke noe å snakke om lenger. Det går tomt. Det blir unaturlig å ta kontakt, eller flaut. Direkte flaut å ta kontakt. Jeg tror jeg mistet en venn i dag. ikke foraltid, men det gode vennskapet som var er borte. Er det min feil? vil vi ikke være venner mer? Hun har vært et forbilde for meg lenge, en jeg trodde forstod meg. En som viste litt om meg. Liv er et fantastisk menneske som bryr seg om andre. Men jeg tror rett og slett hun har glemt meg. Eller bare har det så travelt at jeg ikke får plass. Og det å glemme noen er vel det samme som å ikke være med personen lenger. Det føles vondt. Det føles vondt å ikke få svar gjennom noen kanaler. Bare å få vite ting gjennom andre og gjennom nettet.

Det føles vondt å se at andre velger deg bort. Se at en livshistorie blir skrevet, og du får ikke ta del.

A story is written everywhere. i dont feel like i am a part of the one i want to be in.

I have to change the story i am in now, i want someone i can talk to about struggles in life. Everyday is not perfect. Everyday is not good. But thats the way I have been pretending it is. I have to find one that feel the same way. One that can write a story with me. Its what everyone else dose. Adapt to the situation they are in. I have to do that now.

ok, dette ble veldig forvirrende innlegg. Kor sammendrag. Har gjemlengsel. Savner alle mine gode venner. Savner. Savner. savner skikkelig mye. dette betyr ikke at jeg har det vondt, bare at jeg ahr fryktelig hjemlengsel. Noe som er alt for naturlig, men som jeg aldri før har vert gjennom.

Har du noen slike dager hvor du våkner opp, og tenker dette, dette blir en fin dag. Du tenker at det er ikke noe som kan gjøre denne dagen grusom. Du står opp, spiser god frokost, og smiler litt dumt til deg selv i speilet. Du setter deg foran en pc for å se hva som skjer i denne verden. For å se hva vennen dine har foretatt seg eller hva de tenker på. Du leser, smiler og plutselig stopper du. Hjertet hopper over noen slag. Du blunker noen ganger. Du trekker pusten dypt. Leser det en gang til, og så tenker du fy søren. Hjertet synker noen hakk ned, du senker hodet. Og etter noen sekunder hever du hodet igjen. Dette kommer til å bli en stress dag tenker du. En slitsom dag. Du ser ut vinduet, og tenker været gjør det ikke akkurat bedre...

A story is written

.. and I dont feel like I am a part of it.

Another day in PARADISE!!

Oh!! think twise... its another day for you and me in PARADISE... Det er den fineste delen av sanger Another day in Paradise. I dag var jeg i paradis. Ikke sånn, så glad at jeg var i paradis og ikke det paradis etter døden, men det stedet i lofoten som heter Paradis. Er ikke det et fint stedsnavn? Tenk å bo i paradis :) Du kan liksom si kommer drefra når du møter nye folk. Litt harry, litt rart men også litt kult. Egentlig veldig kult.

Så jeg har vert i paradis og tatt bilder. Slik ser paradis ut :