No we are never gonna survive...

unless we act a little crazy!!

Studioblizene

Studio blitzer lever av og til sitt eget liv. De vet akkurat når du trenger dem som mest, og da bestemmer de seg av og til for å ikke virke. Bare for å være slemme, bare for å irretere og bare for å stresse fotografen!! De synes det er moro, veldig gøy faktisk. Det var det som skjedde da jeg fikk modell inn i studio i dag. I dag av alle dager funket ikke utstyret som det skal. Jeg følte meg kjempedum begynte å stresse og svette.Pinlig rett og slett. Det er ikke ofte jeg tar med modeller i studio, jeg tar som regel bare selvportett der. Heldigvis tok modellen det bra, hun ventet en 10 minuter . Jeg skrudde alt av, og på igjen og det funket! halleluja.

THIS opportunity comes once in a lifetime!!

Det var det vi fikk høre på morgenmøtet i går. At dersom vi ikke fikk med oss meteorreget eller stormen som det ble kaldt, så kom vi til å gå glipp av noe stort. Jeg ble så klart full av forventning. Meteorstormer som dette skulle bare komme hvert 500 år, eller noe i den duren. Så dette måtte være ganske spektakulært. Derfor bestemte jeg meg for å bli med turklassen ut til skrova. Det er en liten øy som ligger ca 30 minutter med hurtig båt fra svolvær. Jeg skjekket så klart værmeldingen før jeg pakket sekken. 7 + grader! Det går jo helt fint. Trenger jo ikke ha med mye klær da. Tenkte jeg. Men frost var det på bakken, og vinden blåste. Så det ble ganske kaldt. Heldigvis så hadde jeg en varm sovepose. Så med en gang vi hadde funnet leirplass så la jeg meg i soveposen og så opp på stjernene. Helt i starten var det overvemende!! helt utrolig fantastisk å se på. Jeg greide ikke a opp kamera, for jeg viste at jeg ikke kunne speile noe så vakkert! Jeg bare lå der og måpte. Men etter en stund så bleknet himmelen, eller jeg fikk dorligere syn, eller bedre nattesyn og de små stjernene forsvant.

Nedei soveposen hadde jeg det helt toppers. Varme føtter, varm mage, varm rygg, ja rett og slett herlig. Nesen frøs jeg noe immari på, så jeg prøvde å stappe den inn i soveposen, men da så jeg jo ikke himmelen. Stort dilemma. STORT dilemma. Men heldigvis slapp jeg å ta stillig til det, for ejg sovenet ganske raskt. Noe som egentlig var veldig kipt!! Jeg missa nordlys og flere stjerneskudd. Men derimot hadde jeg en fantastiks drøm!!

Jeg drømte at jeg lå i soveposen og så på stjerner, og plutselig kom det nordlys. Rødt nordlys. som skinte over hele himmelen. Det var helt ubeskrivelig vakkert. Kan drømmer være bedre enn vikeligheten? Definitivt! definitivt min :) og drømmer bestemmer man ikke selv, så drømmesjansen fanget jeg, der som foregikk på himmelen fikk jeg ikke sett, men men. Det var en fantastisk drøm som bare jeg så :D

*smiler*

Jeg fikk brev i dag :)

Lykke

På høyeste nivå. Dagen ble liksom litt bedre.

Først trodde jeg det var et brev fra skolen om at det var noe kluss med eksamen fordi det var en konvolutt fra stavanger katedralskole. Men jeg kjente fort igjen håndskriften og da jeg åpnet så jeg at det var fra Randi (:

Lykke

Det er mandag, jeg har gjort selvportrett til i kveld. Jeg har vert flik og vil levere inn en frivillig oppgave.

Lykke

BCG`en

Den fryktede sprøyten. Den hver elev må ta i 8 klasse. Jeg husker selv at jeg grudde meg fra 5 klasse, og fikk høre alle slaks skrekkhistorier. Det var alt fa at det var en sprøyte med 3 - 56 nåler. Den skulle gjøre forferdelig vondt og armen skulee være ubrukelig i flere dager!!

Men egentlig så gjorde den ikke noe vondt. Mensensmerter var mer smertefullt. Bare at mensensmerter ikke er i armen da.

For 3 dager siden tok jeg H1N1 eller svineinfluensasprøyten. Etter anbefaling fra lege, raktor og far. Det er mange på skolen som var skeptiske. Selv om alle fikk til budet var det bare omkring halvparten som tok den. Det var en første halvparten. Noen grunn tror du?

Den første helvparten ble dorlig, faber, svimmel, sliten og andre liknende og helt vanlige symtomer. Og jeg forstår godt at ingen vil ta en sprøyte de blir sliten og kvalme av. Men jeg vil heller ha litt vondt i armen enn å ligge syk i flere dager og smitte mange.

Men selv om jeg skulle ta sprøyten av fri vilje, og til og med betale for den!! så stritte jeg i mot. Sendt folk foran meg i køen, og dro ut tiden. Jeg liker bare ikke sprøyter! det er noe mentalt med dem!!!

Og svineinfluensa sprøyten hadde en så lang nål at om hun hadde presset den helt inn så hadde den gått rett gjennom armen. Det var i tillegg nesten en liter med medisin hun skulle sprøyte inn så det tok sin tid! Og etter sprøyten måtte jeg ha hånden i armbindt, og ligge for obesrvasjon i 1 time, bare for å sjekke at jeg ikke reagerte på den!!

(ok det siste var kanskje ikke helt rett, men men... :P)

There is just too much going on...

... to much that should have been done

.. so much to worry about

... so much that makes you sad

... so much that makes you doubth

Somethimes i wonder if anything can be done the "right" way

I never really loved you anyway

Hvor lang tid tar det før noen er ute av livet ditt? Til du har glemt dem fullt og helt? Eller de har glemt deg? Jeg tror aldri noen som har vert i ditt liv en stund, kan forsvinne for godt. Du kan god ville at de skal forsvinne. Men om de gjør det er noe helt annet. For ca en uke siden så jeg noen bilder på facebook. Vet ikke om noen andre så dem, det tviler jeg egentlig sterkt på, men det som var med disse bildene var at de virkelig såret meg. Det var James som hadde lagt dem ut. Det var fra en romantisk tur James, Matthew og den nye kjæresten til Matthew hadde vert på. Helt greit at han ahr fått seg ny kjæreste, det har jo jeg også. Jeg skal ikke være uretferdig. Det var mer plassen de hadde tatt bildene. Det var plassen hvor jeg og Matthew dro første gang. Det var ved den vakreste fossen jeg har sett i hele mitt liv. De var plassen hvor jeg følte meg skikkelig fortapt og forelsket. Det var da bilder der de badet og kysset i fossen. Og gikk tur akkurat der jeg og han hadde gått vår første tur. Jeg følte meg veldig sveket og glemt. Jeg fikk lyyst til å komtere bildene med det jeg skriver nå. Men jeg gjorde det ikke. Jeg hadde lyst, men det hadde ødelagt mer enn det hadde vert moro.

Etter å ha sett bildene, bestemte jeg meg for at ejg måtte høre en helt ny sang. Så ejg søkte rundt på youtube. Fant the corrs. Et band ikke jeg har hørt om før. Så jeg hørte på noen av deres sanger, og fant den beste sangen ever, til akkurat den følelsen jeg følte akkurat da!!

Besveket!

You bought me, with your stories

I cant belive that i am during (fattet ikke heltså ordet er nok helt feil) for as long as i did

Im happy its over

Im only sorry that i dident make the move beafore you

and when you go i will remember, to send a thank you note to that girl

I see she is holding you so tender. But i just want to say:

I never really loved you anyway. No i dident loved you anyway.

I never really loved you anyway. I so glad your moving away.

Resten av sangen, videoen til er også bra :)

http://www.youtube.com/watch?v=b5_s76hV8FY&NR=1