Fiolsofer

I dag hadde vi presentasjon av teoretikere, filosofer og forskerere, og en av de som ble presentert var Thomas Kuhn han va egentlig ikke ein dum forsker. Hans teori om paradigmer er det han er mest kjent for, og er noe av det som fasinerer meg mest. Fordi det er så sant så sant. Et paradigme er: Vitenskapelig utvikling som bestående av ulike faser som leder frem til en bryting mellom etablerte og nye paradigmer, som igjen ender i et paradigmeskifte, altså en aksept for et nytt paradigme. Du tenker sikkert HÆ?? eller så bare synes du det var skikkelig obvius... Men altså det han mener er at, nye virkeligheter kan kun oppstå om det er nok forskere velger å godta en virekligheten. Som foreksempel at jorda er rundt.

En annen filosof mente at matte var det mest logiske i hele verden. Det var verdens språk og uten matte ville alt være tomt. Han mente at alt kunen bli matte, alt. Alt kunen beskrives med matte, og jeg tror at jeg kan si meg enig, når jeg er forvirret blir mattestykket 1+1=5. Mens når alt går fint, ja da er mattestykket 2+2=4. Egentlig tror jeg ikke det var akkurat det han mente, for han forgudet matte, og elsket lange stykker og ting bare han forstod. Det gjør ikke jeg, jeg liker egentlig best at andre gjør matte, og om jeg skal omgåes matte må det være noe logisk, no jeg kan bruke...

Det var det...