Today is the day, but not really THE day.

Harry Potter and the half blood prince. Thats the name of the movie i saw today, the 17 july. Jeg fasineres av engelsk. Det er et så sykt fint språk. Det er så lett så flytende så romatisk, så følelsesladet. Når du snakker engelsk virker det plutselig som du mener det, legger alvor i det du sier. Jeg synes engelsk er dypt fasinerende, og veldig veldig vakkert. Det er så mye vakkert i denne verden. Så mye fantastisk vakre ting, og musikk og sanger. 

Thomas er flink til å spille piano. Det er et av mine ynglings instrumenter, men det kommer desverre etter fiolin. Eller jeg er ikke helt sikker lenger... Piano er så ufatelig forskjellig fra gang til gang. Fiolin er liksom den samme følelsen hele tiden. Men jeg greier rett å slett ikke å bestemme meg. Men det jge vet, det er at jeg liker klassis musikk, jeg elsker det :) 

Men det er også musikk med ord som jeg liker å lytte til når jeg trenger ro i sjelen. Lovsang. Og da tenker jeg spesiel på en. Jeg vet ikke hva den heter, "god of the city" tror jeg det er, men hvertfall midt i sangen synger plutselig en av solistene ut " He loves us! oh how he loves us! OH how he LOVES! " Det er den vakreste sangen. Det er sangen som får meg til å vinne håp igjen. Til i innse at uansett hvor mange som prøver å stå i veien for min sukse. Uansett hvor mange som prøver å stå i veien for meg, eller gjøre tin mer komplisert en de trenger å være, så vet jeg at en person elsker meg. Han har altid gjort det, og vil altid gjøre det. Uansett, uansett hva, så elsker han meg :) Og det er litt fint å tenke på når jeg ikke har fått gratulasjoner av de to menneskene jeg trodde jeg skulle få av i dag. Jeg har fått av Karoline, av Cathrine og til og med av Sawera, som jeg egentlig ikke snakker så mye med. Men alikevell sendte hun meg en melding. I dont know why. I dont know how. But exscuses just dont mean that much now. Se, engelsk blir liksom litt mer følelses ladd. Det er liksom noe mer, noe sterkere når du skriver det på engelsk. Nå kan det jo ha noe å gjøre med at mine følelser har vokst sterkest på engelsk. Men det er hvertfall slik jeg føler det. Og når jeg skriver på englesk. Da mener jeg det virkelig.

This day has been lovely :D Jeg fikk gode venner på besøk og familien var også der. Harry potter filmen skulle jeg ønske aldri tok slutt, og jeg skulle ønske jeg satt i en sofa i stede for de vonde setene. Og så ville jeg hadt en skulder å slappe av på. Men det var en fin film, en trist film, en skummel film, en film som krevde alle følelser. En fantastik film, one that should not have had an end. 

Når det gjeldet overskriften... Ja... jeg hadde en plan om det, men det bare funka ikke helt. ja, ja.. den funker vell på en måte. Den kan vell conectes litt til teksten. Hvertfall nå som jeg har skrevet om den. Ha en fin dag folkens, eller som radio bergjord sa, takk for at dere lytter og ha en fin helg :D