Titelen er hentet fra en bok jeg leser i akkurat nå. "Exstremly loud and incredebly close" skrevet av Jonathan Safranfier. Det er en bra bok så langt, den har så mange små detaljer, den har så mye moro i seg :) Hovedpersonen snakker om en blokk. Han skulle ønske blokker bevegde seg opp og ned i stede for heisen. For han har høydeskrekk.
Jeg bor i blokk nå. 8 etasje. Jeg kjener sug i magen når jeg åpner vinduet på vidt gap og ser ned på folkene som går der nede. Heldigvis er det barnesikring på vinduet jeg tror ikke jeg hadde greid å strekke meg ut etter vinduet så høyt oppe. Det er mange trappetrinn opp til rommet mitt. Har ikke talt enda, men det må jeg gjøre en gang. Men uansett det er mange. Jeg velger å ta trappene, selv om det er mange. Jeg kan virkelig ikke fordra heiser. Helt ærlig!! Jeg avskyr dem. I tillegg så er det jo ikke så tungt å gå opp og ned en trapp. Eller det var det i starten, men nå er det egentlig bare fint. Røde trapper mot hvit vegg. Ekko, lyden av dine egne trappetrinn. Det er fint :)
Foresten; du bruker like mye energi på å gå opp en trapp som å gå ned en trapp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar