Typografi

Det er rundt eksamentider, og nå tror jeg at jeg er på mitt topp punkt i kunskap til fagene jeg har. Er jo ferdig med både medievitenskap og informasjons og publiseringsteknologi, nå er det bare Typografi igjen, og der er det en del å lære seg. Det er egentlig ganske morosme ting, og jeg tenkte derfor jeg skulle fortelle litt om dem.

STORE BOKSTAVER KALLES VERSALER. små bokstaver kalles minuskler. Alle bokstaver ligger på en linje og denne linjen kalles baseline. Fra baseline og opp til toppen av o kalles x-høyden, de bokstavene som er høyere har det som kalles overlengder. Og de som går under oen har det som heter underlengder.

Det finnes en haug med forskjellige skrifter, og de kan alle deles inn i 3: Antikva-, grotesk- og egyptienneskrifter. Den jeg skriver med nå er times new roman som er en gammel antikva skrift, med seriffer (seriffer er de flate punktene som man finner på p,r,i og andre). Et eksempel på en grotesk skrift er ARIAL, som du ser er det ingen flate punkter på hverken p,r eller i.

Men i typografi er det ikke bare bokstavene eller glyffene som det også kalles det er fokus på. Det er også fokus på rettskriving, og rett plasring av elementer i en bok. Det er nemlig slik at alle boker er like på de 5 første sidene. Først kommer smusstittelsiden. Det er altid en høyreside og inneholder bare tittelen på boken ikke noe mer. Deretter kommer side to som er tom/tidligere publikasjoner. På side tre kommer tittelsien, her er tittelen, undertittelen, forfatter og forlag. På side fire kommer kolofonsiden som er trykkstedet hvilket opplag og hvem som har laget designet og drevert med ombrekking av boken. Til sist kommer forord, motto, innledning og liknende, men disse er mer tilfeldig rekkefølge.

Det finnes mange spesialtegn og det er viktig at disse er rett. De 6 mest vanlige er, Gravis´, akkut`, circumfleks^, tilde ~, trema¨, cedille ¸

Det er også andre ting en må forholde seg til, og det er:
Logisk tekststruktur(tekst,innhold, kap, setninger),
artefaktstruktur(bokens bredde, høyde og hvormye skriften skal ta opp av sidens plass), global-(hele boken) og lokalstruktur(et kap eller en setning).

Bindestrek - binder ord som skilles av linjeskift eller sammensatte ord med utelatt fellesnevner
Tankestrek - litt lenger enn bindestreken, brukes til tilføyelser eller i fra-til-betydninger
Hardt ordmellomrom - er når to ord "limes" sammen for å ikke havne på forskjellige linjer
Mykt linjeskift - sier hvor en setning må deles om den skal deles, vises ikke om prob. ikke opstår
Hardt linjeskift - Når man trykker inn enter knappen lages dette
Diskre bindestrek - Forteller hvor et ord må deles om det skal deles, som diskre linjeskift
Hard bindestrek - gjør at ordet ikke kan deles selv om det er bindestrek, eks. e-post
Kapiteler - bokstaver som har like proposjoner, er små versaler på x-høyden
Falske kapiteler - Versaler som er forminsket 70%, mister proposjonene som kapiteler har
Utgangsside - siste siden i et kap/artikkel
Nedrykkside - første siden i et kap i en bok, kapittelet starter 1/3 ned på siden
Delaturtegn - ser ut som en U med en snabel, er et korekturtegn som signaliserer slettes
Spisside - nedrykkside som arrasjerer bokstavene slik at de slutter i en spiss
Errata - rettelses ark som legges med bøker hvor feil er oppdaget etter trykking
Bibliografi - literaturlisten som er bakerst i fagbøker
Signatur - Små streker som er på ryggen til en bok som ikke er falset, visr at sidene ligger rett
Ligatur - bokstaver som smelter sammen, noe man ønsker å ungå! eks, fi , prikk blir del av f
Hengende punktering - Når bokstaver settes utenfor satsspeilet, for å lage optisk beine linjer
Kondensering - gjør bokstavene mindre, smalning
Ekspandering - gjør bokstavene større, utvidning
Sperring - gjør mellomrommet mellom bokstavene større, positiv letterspacing
Kniping - gjør mellomrommet mellom bokstavene mindre, negativ letterspacing
Tracking - gjør kniping/sperring globalt i hele boken
Kerning - utligning bare mellom noen glyffer, eks. gjør mellomrommet mindre mellom AV
Uttligning - gjør mellomrommene mellom bokstavene optisk like
Utslutning - forandrer mellomrommene mellom ord slik at linjen får en bestemt bredde
Kolumnetitler - som regel på toppen, er der for navigasjon og referanser.
kapitteltitler - Starten på et kapittel, navigasjonsmiddel, antyder til innhold.

Så Typografi er ikke et enkelt fag. Det er ikke bare bare å sette sammen en bok, mye må tenkes på. Og det er flere ting man ikke vil ha med i en bok. Som foreksempel horeunger. Detter er ord eller siste rest av setninger som havner på sin egen linje eller en egen side. Andre ting man må passe på er å ikke få for få linjer på siste side, det må minumum være 5. Og sist men ikke minst, husk for all del. AVSTAND er nøkkelen til god typografi. Men ikke for mye avstand, rett mengde avstand!