storytelling

Vår første oppgave i faget videoproduksjon er å fortelle en historie om et rom, uten å fortelle hvem som er i rommet. Men med beskrivelsene skal vi forstå hvem som er der. Hva tror du? Hvem bor her?

Et halvmørkt rom, dekket med et tynt lag støv. Klokken er fire på ettermiddagen og gardinene er fremdeles trukket for, bare en liten lysstripe leker på parketten og over på et tyrkisk teppe. Teppe har altid vert der, brunt, grønt, rødt og gult med krusseduller. Hadde teppet blitt flyttet kunne man tydelig ha sett forskjell på parketten. Den delen av gulvet som teppet ikke har dekket de siste 30 årne er blitt bleknet. Mange sommerdager med fratrukne gardiner må nok ha måttet til for å få en slik fargeforskjell på parketten. Gardinene er lysebrune med vertikale brune striper, og har hengt der siden de var populære på 70-tallet. Fargen er blitt mer grålig opp gjennom årene av all røykingen, men den sluttet for et par år tilbake, samtidig som gardinene ble trukket sjeldnere og sjeldnere ifra.

I det vinduet står det et par uttørkede blomster; Orkideer og st.pauliaer for å være mer korekt. De står begge i hvite machende potteplanter. De står et stykke fra hverandre, som om de er redd for hverandre, redd for nærkontakt. Redd for å bli venner, for alt skal man miste, ingenting varer evig og alle skal dø.

Veggen ved siden av vinduenevinduet har en stor bokhylle i tre, den er fylt til randen av bøker, små proselens figurer og bilder. Bøkene er alt fra leksikon, hvem-hva-hvor og husmors bøker. De fleste er godt lest, og noen har til å med lapper i seg, slik at man kan finne tilbake til de beste delene av boken, fort. Porselensfigurene er malt av smale stødige hender for noen tiår siden. De er alle signert og datert, og nå er de testamentert vekk.

Rett ved vinduet står en lampe og ved siden av lampen en stress-less skinnstol. Skinnstolen har et tydelig sittemerke og er plasert i hjørnet ved vinduet slik at om man sitter der kan man se hele rommet. Man kan se døren til gangen som er til venstre, veggen med malerier og barnebilder er rett frem, døren inn til kjøkkenet som er ved siden av den store bokhyllen til høyre og teppet midt på gulvet. På teppet er det en sittegruppe i mørkegrønt med et bord i glass.

Ut til kjøkket er det små labbespor, noen i brunt, de ferskeste i rødt. Før var det en ganske så feit katt, men det har ikke vert mat til den i det siste. Ingen mat de to siste ukene for å være helt nøyaktig. Men det gjorden den noe med i dag, og derfor er det røde, halveis brune potemerker fra midt på stuegulvet og inn på kjøkkenet. Katten sitter nok der inne god og mett men litt trist, den er også testamentert vekk, men den er enda ikke hentet. Hvordan kan den det, når ingen vet at den ikke har en eier lenger.