Oioi

Så sliten, utrolig sliten. Det tar på å ha fullt ansvar. Det er stress å vite at om noe går galt er det din feil. Og når brannalarmen går er det du som har fullt ansvar. Det er ikke bare bare å ha fullt ansvar for et utested, og bli sittende til langt ut i morgentimene å telle penger for å få oppgjøret over dagen til å stemme. Telle penger, en gang, to ganger, tre ganger, bare for å være sikker på at alt er rett. Regne over, telle, skrive ned. Og så gå hjem, i femti minutter og sovne på sengen helveis påkledd. Slitsomt. Våken på kvelden og sove på dagen.

Men på den andre siden er det også spennende. Lærerikt.

Neste gang skal jeg ikke stresse slik, det gikk jo bra. Jeg greide oppgjøret, greide å bytte ølfat, skrive ut alle kviteringene, holde orden i folkene, vaske, stenge, sortere søppel og stenge.