Multitasking

Av å til. Ja, av å til så orker jeg ikke å prøve en gang. Jeg har så mange bøker jeg har lyst til å lese, men så alt for lite tid til å lese dem. Så i går så bestemte jeg meg. Jeg gidder ikke vente på at jeg skal ha tid til å sette meg ned å bare lese! Så jeg dro til biblioteket og lånte hørespill. Lange hørespill på 12-15 timer. Jeg tror jeg lånte neste 7 forskjellige. Bare plukket de bøkene jeg hadde hørt om, men aldri fått tid til å lese. Plukket til å med, med meg et hørespill av Tore Renberg sin bok, Carlotte Isabell Hansen. Den har jeg hørt om, den vil jeg sitte å høre på mens jeg surfer på nettet, skriver blogg, rydder, redigerer bilder, drikker te, spiser middag og alt annet jeg måtte finn på å gjøre som ikke krever min fulle konsentrajon eller mine ører.

Og det har jeg altså gjort i dag. Sullet rundt og hørt på hørespill. Jeg er nå ferdig med boken til Thore Renberg, veldig bra bok foresten. Jeg liker hørespill, men alikvell jeg synes bøker er enda bedre. Hvertfall nye bøker som lukter godt (:

5. ting jeg liker med hybelen min

1. Sengen, og den sentrale plassen den har på rommet mitt.

2. Pulten min, og hvor lett det er å holde den ryddig

3. Størrelsen på rommet mitt, det er akkurat passe slik at om jeg roter uansett hvor mye så tar det ikke mer enn 5 minutter å rydde. 

4. Stafeliet mitt, og de uferdige maleriene som står på det. Det er fint å se hvordan de tar form og går fra å være hvite og kjedelige til å bli fulle av farger og med en dypere mening.

5. Radioen min, den forteller nyheter om morgenen mens jeg enda er i halvsøvne, og den underholder meg når jeg spiser middag (: 

Bluthooths hemmelighet

Jeg satt å leste i en av de tørreste og kjedeligste pensumbøkene mine (det er de du må bruke lengst tid på), "Computers are your future". Da jeg kom over en rar sak. Som regel pleier det bare stå tekniske ting, som hvordan internett pakker sammen små deler av en e-post og sender den i et pakkesystem over internett. Og hvorfor dette er bra og dorlig, og hvilke andre muligheter det er for å overføre data. Hvertfall jeg kom over et rart fakta som jeg festet meg med. Bluethooth er laget av Svenskene og navnet Bluetooth fant de på fordi det var en viking, Harald Blåtand som samlet Norge og Danmark. Ja du leste riktig. Svenskene bruker en person som ikke er svensk til å inspirere dem til å lage navn til en elektronisk nyskapning (som den var da den kom) bluetooth. 

Dette synes jeg er veldig finurlig. Det rareste er egentlig at det er sant. Og det vereste med dette er at jeg kommer til å huske det! Finurlig. rart.

Dancing in the moon light

Var på fargefest i går :)

Utrolig koselig, dro med Linn, en som bor nede i 6 etg. Hun har allerede studert 1 år i Harstad så hun kan masse om studentliv, matlaging og skriving av oppgaver. Hun er kjempe morsom. Vi dro sammen . Fargefest går ut på å enten gå i grønn, gul eller rød, og fargen forteller da om du er singel eller ikke, jeg var rød, og hun gul

Jeg har funnet ut at jeg liker huset, som er puben til skolen. Jeg liker den bedre enn bryggen oppe i lofoten. Her er det liksom litt mer folk, pluss at musikken er mye bedre og de har et diskotek i andre etg. Det som er kipt er at her må du betale for å komme inn. Det måtte du ikke i lofoten. 

Men anyways... Det jeg vile frem til er at jeg liker å danse. Jeg liker det kjempegodt. Det å blende inn i en stor mengde og bare danse. Ingen bryr seg om du danser bra, og du trenger heller ikke å ha noe sammenheng i dansen. Det er herlig!! Alle burde danse kvelden vekk :)

JA!!!

Jeg har fått Macen min!

Endelig.

Det føles herlig å ikke måtte sitte ved pulten og å ha en data som ikke kaster meg ut av internett når den ønsker det.

Endelig.

Ekstremt nært og ufatelig høyt!!

Titelen er hentet fra en bok jeg leser i akkurat nå. "Exstremly loud and incredebly close" skrevet av Jonathan Safranfier. Det er en bra bok så langt, den har så mange små detaljer, den har så mye moro i seg :) Hovedpersonen snakker om en blokk. Han skulle ønske blokker bevegde seg opp og ned i stede for heisen. For han har høydeskrekk.

Jeg bor i blokk nå. 8 etasje. Jeg kjener sug i magen når jeg åpner vinduet på vidt gap og ser ned på folkene som går der nede. Heldigvis er det barnesikring på vinduet jeg tror ikke jeg hadde greid å strekke meg ut etter vinduet så høyt oppe. Det er mange trappetrinn opp til rommet mitt. Har ikke talt enda, men det må jeg gjøre en gang. Men uansett det er mange. Jeg velger å ta trappene, selv om det er mange. Jeg kan virkelig ikke fordra heiser. Helt ærlig!! Jeg avskyr dem. I tillegg så er det jo ikke så tungt å gå opp og ned en trapp. Eller det var det i starten, men nå er det egentlig bare fint. Røde trapper mot hvit vegg. Ekko, lyden av dine egne trappetrinn. Det er fint :)

Foresten; du bruker like mye energi på å gå opp en trapp som å gå ned en trapp.

Å glemme

Det er så mye jeg har hadt lyst til å gjøre i det siste, ting jeg ikke har fått gjort eller ikke fått sagt. Og det er irreterende. Jeg sløser vekk mye av tiden, og får ikke gjort det jeg egentlig vil. Jeg bruker lang tid på middag, lang tid på å vaske klær, vake opp, rydde rommet og gjøre lekser. Jeg vil mye heller sitte på en terasse med høstsol og drikke te. Jeg vil male store vakre malrier. Jeg vil bruke slakk linen min. Jeg vil lese alle blogginleggene og svare på dem. Jeg vil ta lang dusj og bare stå i det varmet vannet og kose meg. Jeg vil skrive lange håndskrevne brev. Jeg vil ligge under dynen og se ut over mjøsa og se at solen går ned. Jeg vil lese alle de gode bøkene jeg har kjøpt og de jeg har fått. Men jeg sløser vekk tiden, jeg glemmer det rett og slett. Jeg stresser meg selv. Og det må jeg slutte med. Jeg må ikke glemme de små men viktig tingene...