http://satwcomic.com/
Hihihihi...
Dette er en av de morosomste tegneseriene jeg har lest på leeenge!
10. januar 2011
Ikke klar for skole enda
Jeg liker ikke at lærerne stresset oss første dagen, med oppgaver, ting som skal leses og understreking om at det kreves mye arbaid og mye tid for å få en bra karakter.
Jeg liker det virkelig ikke!
vil ha ferie litt til...
Jeg liker det virkelig ikke!
vil ha ferie litt til...
Å reise
Jeg har brukt de siste to døgnene på å reise. Først med bil til flyplassen, deretter fly fra Salt lake city (og min kjære Ian *snufs*) til Detroit. Fra detroit til amsterdam, fra amsterdam til stavanger fra stavanger til gjøvik med tog.
Den korteste strekningen på kartet tok lengst tid. Det var togturen. Men det var også den herligste delen av turen. Fin utsikt, komfortvogn og to seter for meg selv slik at jeg kunne sove litt.
Det er slitsomt å resie, men gøy også. Man treffer så mange rare og morsomme folk. Det gjorde hvertfall jeg denne gangen :)
Den korteste strekningen på kartet tok lengst tid. Det var togturen. Men det var også den herligste delen av turen. Fin utsikt, komfortvogn og to seter for meg selv slik at jeg kunne sove litt.
Det er slitsomt å resie, men gøy også. Man treffer så mange rare og morsomme folk. Det gjorde hvertfall jeg denne gangen :)
18. desember 2010
3 step
1.Gå inn på denne linken under.
http://www.youtube.com/watch?v=XIKFORGW3Ig&feature=fvwk
2. Se de to første minuttene.
3. Forstå meg litt bedre (:
og forstå hva jeg ikke vil ha til jul.
http://www.youtube.com/watch?v=XIKFORGW3Ig&feature=fvwk
2. Se de to første minuttene.
3. Forstå meg litt bedre (:
og forstå hva jeg ikke vil ha til jul.
17. desember 2010
Home sweet home
Det er fint å være hjemme i stavanger. Det regnet den første dagen, og jeg tenkte HERLIG da slipper jeg snø og kaldt vær. Men det gikk bare en dag så kom snøen og det kalde været. Slipper ikke unna denne snøen. Det er nesten litt irreterende. Men det er ikke det som er mest irreterende. Det verste var når jeg gikk i byen og i butikkene og så har de omublert, eller forandret, eller bar gjordt ting litt mindre praktisk. Det er nesten mer irreterende enn snøen.
Men nå er det jo jul, og alle skal vi være snille og greie i julen (: Være med familien og med venner. Spise alt for mye mat, og alt for mye kake. Jeg storkoser meg <3
Men nå er det jo jul, og alle skal vi være snille og greie i julen (: Være med familien og med venner. Spise alt for mye mat, og alt for mye kake. Jeg storkoser meg <3
11. desember 2010
Missing!
Liten og grå fisk, med navnet plipp mangler fra akvariet sitt. Har du sett ham? Ta kontakt snarest.
Det er ikke tull. Fisken min er vekk! De første dagene trodde jeg bare at den hadde gjemt seg mellom plantene, men nå har jeg endevent akvariet, snurret bollen rundt minst 20 ganger, og plipp er ikke i bollen sin. Jeg finner ham hvertfall ikke. Og det er jo trist! Han var jo den eneste jeg hadde igjen, etter at plopp døde av sopp. Synes det er litt rart at han er vekk, kan noen ha sneket seg inn på rommet mitt og stjålet ham, uten bollen hans mens jeg sov/var på do/laget middag? Tungvint, slitsomt med slike tyver i så fall. Og bare så du vet det, jeg har skjekket rundt bollen også for å se om han muligens kan ha hoppet ut, og det har han ikke :(
Men jeg finner ham vell blant steinene når jeg renser akvariet på mandag (etter at jeg er ferdig med eksamen! *smiler* ) Da får det avholdes høytidelig begravelse. Stakkars plipp. Du er dypt savnet, akkurat slik som plopp.
Det er ikke tull. Fisken min er vekk! De første dagene trodde jeg bare at den hadde gjemt seg mellom plantene, men nå har jeg endevent akvariet, snurret bollen rundt minst 20 ganger, og plipp er ikke i bollen sin. Jeg finner ham hvertfall ikke. Og det er jo trist! Han var jo den eneste jeg hadde igjen, etter at plopp døde av sopp. Synes det er litt rart at han er vekk, kan noen ha sneket seg inn på rommet mitt og stjålet ham, uten bollen hans mens jeg sov/var på do/laget middag? Tungvint, slitsomt med slike tyver i så fall. Og bare så du vet det, jeg har skjekket rundt bollen også for å se om han muligens kan ha hoppet ut, og det har han ikke :(
Men jeg finner ham vell blant steinene når jeg renser akvariet på mandag (etter at jeg er ferdig med eksamen! *smiler* ) Da får det avholdes høytidelig begravelse. Stakkars plipp. Du er dypt savnet, akkurat slik som plopp.
10. desember 2010
Typografi
Det er rundt eksamentider, og nå tror jeg at jeg er på mitt topp punkt i kunskap til fagene jeg har. Er jo ferdig med både medievitenskap og informasjons og publiseringsteknologi, nå er det bare Typografi igjen, og der er det en del å lære seg. Det er egentlig ganske morosme ting, og jeg tenkte derfor jeg skulle fortelle litt om dem.
STORE BOKSTAVER KALLES VERSALER. små bokstaver kalles minuskler. Alle bokstaver ligger på en linje og denne linjen kalles baseline. Fra baseline og opp til toppen av o kalles x-høyden, de bokstavene som er høyere har det som kalles overlengder. Og de som går under oen har det som heter underlengder.
Det finnes en haug med forskjellige skrifter, og de kan alle deles inn i 3: Antikva-, grotesk- og egyptienneskrifter. Den jeg skriver med nå er times new roman som er en gammel antikva skrift, med seriffer (seriffer er de flate punktene som man finner på p,r,i og andre). Et eksempel på en grotesk skrift er ARIAL, som du ser er det ingen flate punkter på hverken p,r eller i.
Men i typografi er det ikke bare bokstavene eller glyffene som det også kalles det er fokus på. Det er også fokus på rettskriving, og rett plasring av elementer i en bok. Det er nemlig slik at alle boker er like på de 5 første sidene. Først kommer smusstittelsiden. Det er altid en høyreside og inneholder bare tittelen på boken ikke noe mer. Deretter kommer side to som er tom/tidligere publikasjoner. På side tre kommer tittelsien, her er tittelen, undertittelen, forfatter og forlag. På side fire kommer kolofonsiden som er trykkstedet hvilket opplag og hvem som har laget designet og drevert med ombrekking av boken. Til sist kommer forord, motto, innledning og liknende, men disse er mer tilfeldig rekkefølge.
Det finnes mange spesialtegn og det er viktig at disse er rett. De 6 mest vanlige er, Gravis´, akkut`, circumfleks^, tilde ~, trema¨, cedille ¸
Det er også andre ting en må forholde seg til, og det er:
Logisk tekststruktur(tekst,innhold, kap, setninger),
artefaktstruktur(bokens bredde, høyde og hvormye skriften skal ta opp av sidens plass), global-(hele boken) og lokalstruktur(et kap eller en setning).
Bindestrek - binder ord som skilles av linjeskift eller sammensatte ord med utelatt fellesnevner
Tankestrek - litt lenger enn bindestreken, brukes til tilføyelser eller i fra-til-betydninger
Hardt ordmellomrom - er når to ord "limes" sammen for å ikke havne på forskjellige linjer
Mykt linjeskift - sier hvor en setning må deles om den skal deles, vises ikke om prob. ikke opstår
Hardt linjeskift - Når man trykker inn enter knappen lages dette
Diskre bindestrek - Forteller hvor et ord må deles om det skal deles, som diskre linjeskift
Hard bindestrek - gjør at ordet ikke kan deles selv om det er bindestrek, eks. e-post
Kapiteler - bokstaver som har like proposjoner, er små versaler på x-høyden
Falske kapiteler - Versaler som er forminsket 70%, mister proposjonene som kapiteler har
Utgangsside - siste siden i et kap/artikkel
Nedrykkside - første siden i et kap i en bok, kapittelet starter 1/3 ned på siden
Delaturtegn - ser ut som en U med en snabel, er et korekturtegn som signaliserer slettes
Spisside - nedrykkside som arrasjerer bokstavene slik at de slutter i en spiss
Errata - rettelses ark som legges med bøker hvor feil er oppdaget etter trykking
Bibliografi - literaturlisten som er bakerst i fagbøker
Signatur - Små streker som er på ryggen til en bok som ikke er falset, visr at sidene ligger rett
Ligatur - bokstaver som smelter sammen, noe man ønsker å ungå! eks, fi , prikk blir del av f
Hengende punktering - Når bokstaver settes utenfor satsspeilet, for å lage optisk beine linjer
Kondensering - gjør bokstavene mindre, smalning
Ekspandering - gjør bokstavene større, utvidning
Sperring - gjør mellomrommet mellom bokstavene større, positiv letterspacing
Kniping - gjør mellomrommet mellom bokstavene mindre, negativ letterspacing
Tracking - gjør kniping/sperring globalt i hele boken
Kerning - utligning bare mellom noen glyffer, eks. gjør mellomrommet mindre mellom AV
Uttligning - gjør mellomrommene mellom bokstavene optisk like
Utslutning - forandrer mellomrommene mellom ord slik at linjen får en bestemt bredde
Kolumnetitler - som regel på toppen, er der for navigasjon og referanser.
kapitteltitler - Starten på et kapittel, navigasjonsmiddel, antyder til innhold.
Så Typografi er ikke et enkelt fag. Det er ikke bare bare å sette sammen en bok, mye må tenkes på. Og det er flere ting man ikke vil ha med i en bok. Som foreksempel horeunger. Detter er ord eller siste rest av setninger som havner på sin egen linje eller en egen side. Andre ting man må passe på er å ikke få for få linjer på siste side, det må minumum være 5. Og sist men ikke minst, husk for all del. AVSTAND er nøkkelen til god typografi. Men ikke for mye avstand, rett mengde avstand!
STORE BOKSTAVER KALLES VERSALER. små bokstaver kalles minuskler. Alle bokstaver ligger på en linje og denne linjen kalles baseline. Fra baseline og opp til toppen av o kalles x-høyden, de bokstavene som er høyere har det som kalles overlengder. Og de som går under oen har det som heter underlengder.
Det finnes en haug med forskjellige skrifter, og de kan alle deles inn i 3: Antikva-, grotesk- og egyptienneskrifter. Den jeg skriver med nå er times new roman som er en gammel antikva skrift, med seriffer (seriffer er de flate punktene som man finner på p,r,i og andre). Et eksempel på en grotesk skrift er ARIAL, som du ser er det ingen flate punkter på hverken p,r eller i.
Men i typografi er det ikke bare bokstavene eller glyffene som det også kalles det er fokus på. Det er også fokus på rettskriving, og rett plasring av elementer i en bok. Det er nemlig slik at alle boker er like på de 5 første sidene. Først kommer smusstittelsiden. Det er altid en høyreside og inneholder bare tittelen på boken ikke noe mer. Deretter kommer side to som er tom/tidligere publikasjoner. På side tre kommer tittelsien, her er tittelen, undertittelen, forfatter og forlag. På side fire kommer kolofonsiden som er trykkstedet hvilket opplag og hvem som har laget designet og drevert med ombrekking av boken. Til sist kommer forord, motto, innledning og liknende, men disse er mer tilfeldig rekkefølge.
Det finnes mange spesialtegn og det er viktig at disse er rett. De 6 mest vanlige er, Gravis´, akkut`, circumfleks^, tilde ~, trema¨, cedille ¸
Det er også andre ting en må forholde seg til, og det er:
Logisk tekststruktur(tekst,innhold, kap, setninger),
artefaktstruktur(bokens bredde, høyde og hvormye skriften skal ta opp av sidens plass), global-(hele boken) og lokalstruktur(et kap eller en setning).
Bindestrek - binder ord som skilles av linjeskift eller sammensatte ord med utelatt fellesnevner
Tankestrek - litt lenger enn bindestreken, brukes til tilføyelser eller i fra-til-betydninger
Hardt ordmellomrom - er når to ord "limes" sammen for å ikke havne på forskjellige linjer
Mykt linjeskift - sier hvor en setning må deles om den skal deles, vises ikke om prob. ikke opstår
Hardt linjeskift - Når man trykker inn enter knappen lages dette
Diskre bindestrek - Forteller hvor et ord må deles om det skal deles, som diskre linjeskift
Hard bindestrek - gjør at ordet ikke kan deles selv om det er bindestrek, eks. e-post
Kapiteler - bokstaver som har like proposjoner, er små versaler på x-høyden
Falske kapiteler - Versaler som er forminsket 70%, mister proposjonene som kapiteler har
Utgangsside - siste siden i et kap/artikkel
Nedrykkside - første siden i et kap i en bok, kapittelet starter 1/3 ned på siden
Delaturtegn - ser ut som en U med en snabel, er et korekturtegn som signaliserer slettes
Spisside - nedrykkside som arrasjerer bokstavene slik at de slutter i en spiss
Errata - rettelses ark som legges med bøker hvor feil er oppdaget etter trykking
Bibliografi - literaturlisten som er bakerst i fagbøker
Signatur - Små streker som er på ryggen til en bok som ikke er falset, visr at sidene ligger rett
Ligatur - bokstaver som smelter sammen, noe man ønsker å ungå! eks, fi , prikk blir del av f
Hengende punktering - Når bokstaver settes utenfor satsspeilet, for å lage optisk beine linjer
Kondensering - gjør bokstavene mindre, smalning
Ekspandering - gjør bokstavene større, utvidning
Sperring - gjør mellomrommet mellom bokstavene større, positiv letterspacing
Kniping - gjør mellomrommet mellom bokstavene mindre, negativ letterspacing
Tracking - gjør kniping/sperring globalt i hele boken
Kerning - utligning bare mellom noen glyffer, eks. gjør mellomrommet mindre mellom AV
Uttligning - gjør mellomrommene mellom bokstavene optisk like
Utslutning - forandrer mellomrommene mellom ord slik at linjen får en bestemt bredde
Kolumnetitler - som regel på toppen, er der for navigasjon og referanser.
kapitteltitler - Starten på et kapittel, navigasjonsmiddel, antyder til innhold.
Så Typografi er ikke et enkelt fag. Det er ikke bare bare å sette sammen en bok, mye må tenkes på. Og det er flere ting man ikke vil ha med i en bok. Som foreksempel horeunger. Detter er ord eller siste rest av setninger som havner på sin egen linje eller en egen side. Andre ting man må passe på er å ikke få for få linjer på siste side, det må minumum være 5. Og sist men ikke minst, husk for all del. AVSTAND er nøkkelen til god typografi. Men ikke for mye avstand, rett mengde avstand!
Abonner på:
Innlegg (Atom)