3. februar 2011
2. februar 2011
Ny nabo (:
Jeg har fått meg ny nabo! Hun virker immari koselig, en jente som var utvekslingselev i fjord. Hun skal vist nok ikke flytte inn før i enste uke, men jeg gleder emg allerede. Skal bli litt fint å kunne dele kjøøken med noen. hun virker også som hun kjenner en del folk her allerede så det blir nok noen kaffe/te kose kvelder og fester på vårt kjøkken. Det blir bra :)
27. januar 2011
Tilfeldigheter
Jeg følger med på en del blogge, og er som regel innom facebook og ser om folk har gjort noe spennende. Her for en uke siden så jeg at Thea sin facebook opdatering var: fint med rema 1000 i første etasjen. Og jeg tenkte kuuult. Flere studenhjem som har rema i underetasjen. Deretter så jeg på bloggen hennes i går og hun skrev om at hun hadde flyttet til sørbyen, og jeg tenkte kuuult, flere studenthjem som heter sørbyen. Helt på slutten av blogginnlegget stod det trives her i gjøvik.
Sykt!
Thea fro biologien på kongsgår har bodd i samme blokk som meg i 2 uker, og jeg har ikke visst det. Fint å vite det nå da :) Vi må nok definitiv møtes over en kopp med kaffe/te og høre alt som har skjedd siden sist.
Sykt!
Thea fro biologien på kongsgår har bodd i samme blokk som meg i 2 uker, og jeg har ikke visst det. Fint å vite det nå da :) Vi må nok definitiv møtes over en kopp med kaffe/te og høre alt som har skjedd siden sist.
26. januar 2011
Å spise alfabetet
Jeg synes det er litt vanskelig å bestemme hva jeg skal ha til middag. Jeg har en haug med kokebøker men vet ikke helt hvor jeg skal begynne eller hva som er godt. Så jeg skal spise hele alfabetet i februar (utenom å, fordi det er veldig lite sombegynner på å sånn bortsett fra ål, og det har jeg hvertkan rå til eller lyst til å spise). Dette blir spennende, gleder meg allerede :)
25. januar 2011
Nabooon
Naboen min, den kinesiske jenten, har flyttet ut. Vet ikke helt hvor hun flyttet, men hun flyttet i bøtter så hun kan ikke ha flyttet vedig langt. Muligens til en leilighet med eget kjøkken og bad. Egentlig ganske greit, snakket ikke så mye med henne og hun forstod meg egentlig ikke. I tillegg var det hun som rotet. Så nå er jeg kvitt en rotekopp. Lurer på hvem som kommer til å flytte inn. Noen blir det vel. Spennende :)
19. januar 2011
storytelling
Vår første oppgave i faget videoproduksjon er å fortelle en historie om et rom, uten å fortelle hvem som er i rommet. Men med beskrivelsene skal vi forstå hvem som er der. Hva tror du? Hvem bor her?
Et halvmørkt rom, dekket med et tynt lag støv. Klokken er fire på ettermiddagen og gardinene er fremdeles trukket for, bare en liten lysstripe leker på parketten og over på et tyrkisk teppe. Teppe har altid vert der, brunt, grønt, rødt og gult med krusseduller. Hadde teppet blitt flyttet kunne man tydelig ha sett forskjell på parketten. Den delen av gulvet som teppet ikke har dekket de siste 30 årne er blitt bleknet. Mange sommerdager med fratrukne gardiner må nok ha måttet til for å få en slik fargeforskjell på parketten. Gardinene er lysebrune med vertikale brune striper, og har hengt der siden de var populære på 70-tallet. Fargen er blitt mer grålig opp gjennom årene av all røykingen, men den sluttet for et par år tilbake, samtidig som gardinene ble trukket sjeldnere og sjeldnere ifra.
I det vinduet står det et par uttørkede blomster; Orkideer og st.pauliaer for å være mer korekt. De står begge i hvite machende potteplanter. De står et stykke fra hverandre, som om de er redd for hverandre, redd for nærkontakt. Redd for å bli venner, for alt skal man miste, ingenting varer evig og alle skal dø.
Veggen ved siden av vinduenevinduet har en stor bokhylle i tre, den er fylt til randen av bøker, små proselens figurer og bilder. Bøkene er alt fra leksikon, hvem-hva-hvor og husmors bøker. De fleste er godt lest, og noen har til å med lapper i seg, slik at man kan finne tilbake til de beste delene av boken, fort. Porselensfigurene er malt av smale stødige hender for noen tiår siden. De er alle signert og datert, og nå er de testamentert vekk.
Rett ved vinduet står en lampe og ved siden av lampen en stress-less skinnstol. Skinnstolen har et tydelig sittemerke og er plasert i hjørnet ved vinduet slik at om man sitter der kan man se hele rommet. Man kan se døren til gangen som er til venstre, veggen med malerier og barnebilder er rett frem, døren inn til kjøkkenet som er ved siden av den store bokhyllen til høyre og teppet midt på gulvet. På teppet er det en sittegruppe i mørkegrønt med et bord i glass.
Ut til kjøkket er det små labbespor, noen i brunt, de ferskeste i rødt. Før var det en ganske så feit katt, men det har ikke vert mat til den i det siste. Ingen mat de to siste ukene for å være helt nøyaktig. Men det gjorden den noe med i dag, og derfor er det røde, halveis brune potemerker fra midt på stuegulvet og inn på kjøkkenet. Katten sitter nok der inne god og mett men litt trist, den er også testamentert vekk, men den er enda ikke hentet. Hvordan kan den det, når ingen vet at den ikke har en eier lenger.
Et halvmørkt rom, dekket med et tynt lag støv. Klokken er fire på ettermiddagen og gardinene er fremdeles trukket for, bare en liten lysstripe leker på parketten og over på et tyrkisk teppe. Teppe har altid vert der, brunt, grønt, rødt og gult med krusseduller. Hadde teppet blitt flyttet kunne man tydelig ha sett forskjell på parketten. Den delen av gulvet som teppet ikke har dekket de siste 30 årne er blitt bleknet. Mange sommerdager med fratrukne gardiner må nok ha måttet til for å få en slik fargeforskjell på parketten. Gardinene er lysebrune med vertikale brune striper, og har hengt der siden de var populære på 70-tallet. Fargen er blitt mer grålig opp gjennom årene av all røykingen, men den sluttet for et par år tilbake, samtidig som gardinene ble trukket sjeldnere og sjeldnere ifra.
I det vinduet står det et par uttørkede blomster; Orkideer og st.pauliaer for å være mer korekt. De står begge i hvite machende potteplanter. De står et stykke fra hverandre, som om de er redd for hverandre, redd for nærkontakt. Redd for å bli venner, for alt skal man miste, ingenting varer evig og alle skal dø.
Veggen ved siden av vinduenevinduet har en stor bokhylle i tre, den er fylt til randen av bøker, små proselens figurer og bilder. Bøkene er alt fra leksikon, hvem-hva-hvor og husmors bøker. De fleste er godt lest, og noen har til å med lapper i seg, slik at man kan finne tilbake til de beste delene av boken, fort. Porselensfigurene er malt av smale stødige hender for noen tiår siden. De er alle signert og datert, og nå er de testamentert vekk.
Rett ved vinduet står en lampe og ved siden av lampen en stress-less skinnstol. Skinnstolen har et tydelig sittemerke og er plasert i hjørnet ved vinduet slik at om man sitter der kan man se hele rommet. Man kan se døren til gangen som er til venstre, veggen med malerier og barnebilder er rett frem, døren inn til kjøkkenet som er ved siden av den store bokhyllen til høyre og teppet midt på gulvet. På teppet er det en sittegruppe i mørkegrønt med et bord i glass.
Ut til kjøkket er det små labbespor, noen i brunt, de ferskeste i rødt. Før var det en ganske så feit katt, men det har ikke vert mat til den i det siste. Ingen mat de to siste ukene for å være helt nøyaktig. Men det gjorden den noe med i dag, og derfor er det røde, halveis brune potemerker fra midt på stuegulvet og inn på kjøkkenet. Katten sitter nok der inne god og mett men litt trist, den er også testamentert vekk, men den er enda ikke hentet. Hvordan kan den det, når ingen vet at den ikke har en eier lenger.
Abonner på:
Innlegg (Atom)