kvardagen slår til

Jula er over og kvardagen slår meg i fjeset igjen. Åh, som eg ynsjer meg tilbake til Stavanger, til kinesisk nyttår og lange kvelder med snakking og lytting. Sleppe å lage middag sjølv, og ete den sjølv. Sleppe å stå opp tidleg og berre kunne ligge under dyna og lese bøker ein ikkje skal ha eksamen i. Men i tillegg så er det jo litt fint å være her i Notodden, det er jo ein koseleg by, og det er utrolig fint å ha ein klasse som er akkurat som familien. Det er fint å dra på strikkekveld og snakke og strikke litt om vi får tid og komme hjem alt for seint. I tillegg så er det fint med trening. Men uansett, sett bort frå alt så er det jeg sliter mest med, å gå på butikken og handle mat. Det er så UTROLIG kjedsamt å gå i 15 minnutter, deretter vimse rindt i butikken i 30 og gå med tunge poser hjem i 20 minutter. Det er nesten så gale at eg et havregraut med vann. Men ikkje enno, og ikkje nett no. Nett no sit eg her foran macen min og tenkjer at nynorsk er fint og at kvardagen mogeleg er ein fin dag samstundes. Det kjem heilt ann på kva ein puttar i den.

Julebord med StuA

Siden alle vi på stuA har vert så flinke å jobbet frivillig, så var det på plass med et julebord. Det var en bra feiring, med kalkuntil middag og karamellpudding til dessert. Deretter var det besøk av julenissen (jeg fikk tryllesett) og vi gikk rundt juletreet. Det var julesanger og dansing på dansegulvet. Fin kveld.








I tillegg var det damenes tale og mennenes tale. Jeg holdt mennenes tale, ved hjelp fra internett ble den slik:

I en slik forsamling av så mange menn i alle aldre er det på sin plass med en tale til mennene, og jeg har fått denne æren. Da jeg fikk vite at jeg skulle skrive talen var det mange ting som poppet opp i hodet mitt, men det første jeg tenkte på var hvor forskjellige vi kvinner og menn egentlig er, og hvor forskjellig vi oppfatter ting. Og da spesielt i parforhold. Og da kan dette lede til krangler. Jeg vil dele noen eksempler med dere:

• En mann sitter på sofaen og swisher gjennom kanalene, kvinnen setter seg ned og spør hva som er på TV? Mannen svarer støv. OG da begynner kranglingen
• Mannen og kvinnen ligger i sengen og ser på TV, Det er "vil du bli millionær på". Mannen spør kvinnen, vil du ha sex? kvinnen svarer nei, manne spør er det ditt endelige svar hvorpå hun sier ja, uten å ense ham et blikk. Da svarer mannen, da vil jeg gjerne ringe en venn. OG da begynner kranglingen.
• Kvinnen står å ser seg i speilet og er lite fornøyd med det hun ser, hun klager over hvor feit og gammel hun ser ut til mannen. Han svarer at det er nå hvertfall ikke noe galt med synes hennes, OG da starter kranglingen.
  

Så tross våre forskjeller så vil jeg benytte anledningen til å si takk til alle dere menn som er her i kveld. Dere er fantastiske.
Nå vil jeg gjerne at alle damene skal reise seg og bli med å utbringe en skål til alle mennene. SKÅL!

Litt utenfor ?
Eller . . .

Et halv år i NOTODDEN!

Eg har gått på skole her i Notodden nå i snart et halvt år. Det er rart hvordan tiden flyr. Jeg liker enda ikke naboene mine, de spanske, men det er vel ikke meningen at en skal bli likt og like alle. Det er vel som mange sier; har en ikke fiender har en ikke stått opp for noe her i livet.

Gleder meg alikevell til å komme hjem, selv om det er fint her med utestedet, turgruppen, strikkekveld "forening" med folk fra klassen og friskis og svettis trening. Det skal bli fint å se smilende fjes og feire kinesis nyttår slik som før. Så kan jeg late som om jeg ikke er stor og trenger å ta vanskelige valg. Av og tile r det fint det og :)

Stress

Skolen er mest stress om høsten og om sommeren. Høsten fordi da vil du helst bare ligge under dynen, sommeren fordi da vil du helst bare være ute. Stress, skolen er stress nå for tiden.

Så som så

Eg har eit blåmerke under foten min. Det gjer ikkje serleg vondt, men er bare litt rart. Eg fekk det då eg tråkka på ein stein på veg hjem fra butikken.

Eg fasineres enda av drømmene mine, og kor skremmende de er om natten og latterlige om dagen. I natt drømte eg at det var ein løve i gaten vår. Det var utrolig skummelt og jeg gjemte med i gangen med skoene.

Den siste dråpen

I går som vakt på stua var jeg den som måtte ta imot ambulasepersoneller da de kom for å hente en mann som var blitt så full at han ikke greide å gå, og hadde spydd og dretet. Det var da ambulansepersoneller kom ut av bilen at jeg inså hvor flaut det egenglig var for oss. Vi har sluppet inn en for full person, eller vi har sjenket en peroson for full. Jeg får vondt langt inn i sjelen. Jeg vil ikke være en del av det. Vurderer veldig sterkt å slutte som vakt på stua, sammarbeid og kummunikasjon fungerte ikke og dette var nok noe av grunnen til at en for full mann kom inn, og til at han ble sjenket enda fullere.

Utrolig kipt at det må være så mange ting som fngerer så dorlig her i Notodden, det er nesten så jeg bare tar med meg tankost og kleskift og begynner å gå til Gjøvik, for selv uten hus og mat virker det akkurat i dag som et mye bedre sted. Kanskje jeg overdriver litt, men akkurat nå traff den siste dråpen glasset og det renner over.