Tears can only describe what i feel

Miss. Hick up

Sånn av og til i blandt eller mer ofte enn skjelden, ja så hikker jeg. Et lite hikk, som enten starter nede i magen eller i halsen. Til i år har jeg hikket 34 ganger. Noen høye noen som du nesten ikke hører men til sammen er det 34. I desember er det nok et mye mye større tall.

ENDELIG

Jeg tok motet til meg og ringte. Jeg fikk melding på fredag om at eksamensresultatene var kommet og det var bare å ringe skolen. Jeg fikk til og med et nummeret jeg skulle ringe. 51 et eller annet. Jeg trurde ikke ringe på fredag. Og lørdag og søndag hadde skolen stengt, så da kunne jeg heller ikke ringe. Jeg trengte noen dage å manne meg opp på, men har endelig ringt. Da ejg hørte stemmen tenkte jeg shit, shit!! da svarte, dam it... Et par høffelighetsfraser var på sin plass. Deretter spurte den hyggelige damen om jeg var klar til resultatene. Jeg svarte. Hun sa du har fått 4.

Jeg har ALDRI i mitt liv blitt så glad for en firer!!!

HURRA, HALLELUJA!!!

JEG BESTOD!!!

Hva sa du?...

Har du noen gang leste en bok som du liker så godt at du må stoppe deg selv for å ikke lese den ut på en dag! Det skjer ikke så ofte med meg, jeg pleier som regel å sovne når jeg leser, eller bare gå lei etter en stund. Men boken "alt jeg skriver er sant" er ufatelig morsom. Den er litt anderledes enn bøker jeg har lest før. Mer surrealsitisk og postmoderne. Jeg liker postmoderne :) Jeg liker ting som er litt andrerledes, på en rar måte. Jeg har skrevet to av de jeg synes var mest interesange og morsome. Eller som skaper ettertanke, vet ikke helt. Bak på boken står det hvertfall:

" tekstene i denne samlingen beveger seg mot og over grensen til det personlige og private. Men over tekstene hviler hele tiden spørsmålene: Hva kan ei jente av i dag skrive om? Og hvor lenge kan hun være jente? Fins det noe annet enn morsrollen?"

Smitte

Han ble med meg hjem. Han trengte et sted å sove. Vi sov i samme seng. Den eneste. Da vi våknet, minnet han meg påat vi ikke hadde pult. Så gjorde vi det. Nesten. Jeg lurer på hvordan man definerer et samleie. Skulle jeg skrive ham ned eller ikke? "Har vi ligget sammen nå" spurte jeg. "Det kan du bestemme" sa han. Jeg bestemte at vi hadde gjort det. Det er ikke orgasmen som er avgjørende. Det er den potensielle smittefaren.

Ellisiv Lindkvist - Alt jeg skriver er sant

love actually

Jeg er forsatt ikke helt frisk. Ikke frisk nok. Ikke at jeg sa det til folk. Jeg lot som jeg var frsik. Jeg fungerte bedre enn på lenge. Tok medisiner. Trente. Tenkte riktignok ikke bare positive tanker, men det hendte. Jeg gikk, jeg leste, jeg drakk kaffe, jeg drakk øl, jeg kjørte bil. Jeg gjorde forskjellige ting. Friske ting. Gikk på kino for eksempel. Lett som bare det. Som om det var noe jeg behersket. Gikk inn dørene til kinosalen og stilte meg i køforan kinoluka i akkurat passe tid, fikk ikke de beste plassene, men på langt nær de dårligste heller. Kjøpte bilett. Satt stille gjennom hele filmen. Gikk ikke ut fra seteradene for å løpe opp og nedmens jeg ropte at noe var galt, slik at kinovakten måtte hente meg, alle mistet minst et minutt sv filmen og helt sikkert kom klager etterpå, selv om det ikke var kinoens feil, det var jeg som - NEI, JEG GJORDE IKKE DET. Jeg satt som et tent lys gjennom hele filmen, ikke Dogville selvsagt, selv om jeg elsker Lars von Triers filmer. Jeg torde ikke det, den er for god, for sterk. Jeg måtte finne noe annet, noe uskyldig, noe som ikke satte meg ut av balanse. Love actually, en ufarlig romantisk komedie, perfekt for en som meg. gikk til og med sammen med en gutt. En streit og ordentlig gutt som ikke ante noe om meg og livet mitt, iallefall ikke det. En gutt som trodde jeg var helt normal. En normal og streit jente. Ikke noe galt med henne tenkte han. Vi kjøpte biletter, kanskje kinogodt gikk inn sammen, og jeg lo under filmen, kanskje han også lo, jeg lo iallefall flere ganger. Men ikke for høyt. Jeg passet meg for å le for høyt.

Ellisiv Lindkvist - Alt jeg skriver er sant

Bare så du vet det...

Jeg synes grimasebilder er de bildene med mest verdi. De som virkelig viser en person, de som virkelig får deg til å le. Jeg liker grimasebilder, eller bilder som rett og slett ikke blir helt som du trodde :)