Hvor lykkelig går det ann å bli?

Vitenskapen forteller flere veier til lykke:

- ikke tenk for mye

- ta æren for flaks

- ikke forsøk å forandre verden

- juster fortiden så den passer ditt selvbilde i dag

- unngå Øst-europa

- ikke bli jurist

Det hele virker ganske så enkelt, liksom. Slutt å tenke, ta æren for ting, ikke prøv å redde verden, juster fortiden slik den passer best for deg, ikke bosett deg i Øst-europa Og heller ikke bli jurist. Jeg mener det kan jeg greie, det er bare å slappe av være litt lat, smile, le og voila det er på en måte oppskrifet til lykke. Men hva lykke? Eternal happyness? sånn jipi jeg fikk 6`er på prøven følelse? eller sånn føste kyss lykke? eller snakkes vi om jipi dagen gikk helt ok, følelse? (are u following??) hvertfall... uansett hvordan det er tror jeg skal konkludere med at, om du ikke har en down hill, then where is the up hill?? om du bare har det ok hele tiden. Da blir ok liksom dorlig.... ikke at man skal prøve å få det dorlig slik at man kan få det enda bedre når man er ferdig. Og ikke grave seg ned i shiten. men ja, her er oppskriften på lykke dere :)