Lage dei mat, ALEINE...

Du vekker dei sjæl, og kjenner dei helt aleine... Men nå vekker ikke jeg meg seliv heldigvis da :) jeg blir vekket av vekkerklkooen min. DEN grusømste lyden som finnes i hele vide verden! og det er ikke litt overdrivelse en gang. Ikke i det hele tatt!! døds seriøs. DU kjenner at nå, det er nå du må stå for det du gjør sjæl. Men hva gjør jeg sjæl liksom. Jo jeg vasker, det har jeg gjørt en del.. ja masse egentlig, og det er ikke å legge litt godt på en gang. Men noe av det har jeg valgt helt selv altså, men det måtte liksom vaskes uansett, så hvorfor ikke meg? i tillegg så har jeg gått på do alene, og jeg har tenkt alene. Tenkt har jeg gjort en del, men så blir jeg liksom ikke så mye klokere... og det er egentlig det kipeste. Det å tenke og tenke og tenke. Det er som å slå hpdet mot en mur vegg, du skal stå ganske lenge å slå hodet mot den veggen før du får et stort nok hull til å krabbe gjennom... men nå har jeg ingen murvegg og heldigvis står jeg ikke å slår mot den, men om jeg hadde sltt hodet mot den tror jeg at når ejg kom gjennom var enten muligheten eller det jeg tenkte på for sent, eller så har jeg glemt det. Men ellers så tror jeg det er lettest å ta ting som det kommer, ikke forvente noe, for da blir man ikke skuffet. Bare ta ting som det kommer og ikke bli sjalu. For al del, i moulin ruge, they say it drives u CRAZY!! so i will not. 

Now i shal go to bed, and i shal sleep, and take things as they come. tasta engelsk.