i dag er det. Sliten, trett etter lite søvn i går og lite i dag, klokken er allerede 12, og jeg burde lagt meg for lenge siden jeg skal opp halv 6. Men jeg er så sliten at jeg ikke greier å sove. Så sliten at jeg ikke orker å legge meg. Bare ligger her på sengen, men orker ikke slå av lyset å legge meg. Orker ikke. *sukk* Jeg er så sliten. Så spent, så redd, så ensom, ja så ensom. Jeg drar opp helt alene. Med en koffert som inneholder alt jeg trenger. Helt alene. Ingen jeg kan sitte tett intil når det er mange nye fjes og mye som foregår. Ingen, jeg er liksom helt alene. Walk all by youre self liksom...
Men det har nok kommet til det punktet i livet, hvor man må gjøre ting alene. Ikke hele tiden alene. Men jeg må gjøre ting alene. Bare hoppe ut i det.
Hopp og håp at fallskjermen holder, det er jo tross alt det den er laget for og denne har jeg jobbet med hele livet. Falskjermen burde holde (:
2 kommentarer:
ting blir nok bedre ettekvart. Sko ha vore deg å hjolpe deg. Men eg kan liksom ikkje d. Sorry.
Men ting blir heilt sikkert bedre ettekvart. Eg e heilt sikker på d.
Enig, det blir møye lettare itte kvert. Om det tar et par dager eller ein måned e kje så godt å sei. Men hold ut, det e verdt det :)
*klem*
Legg inn en kommentar