I går

på vei hjem fra en alt for sliten dag på jobben, mange fulle besvissere hadde snakket hull i hodet på meg. Teamet bakket meg ikke opp da det ble slossing og krangling, og ja i grunnen kipt som vakt. Så var sliten og sint på vei hjemover i halv 4 tiden. Men da på vei hjemover så jeg noe av det vakreste, et stjerneskudd. Det var så utrolig uforventet og det var fint. Veldig fint. Som poesi på himmelen. Som det lille ekstra sjokoladesaus er på vanilje iskrem. Det er ikke nødvendig for nytelse, men det gjør det så mye bedre. Himmelen fulle av stjerner og så er stjerneskudd.