Jeg slet meg hjem fra togstasjonen med alt for mye bagasje i natt, hadde gnagsår og hadde det helt grusomt i kulden. Det er langt for dere som måtte lure, fra togstasjoen til blokken min. Men jeg hadde ikke penger med til buss, så var nødt til å gå. Gråt på vei hjem fordi jeg hadde så vondt, både i beina og i ryggen av den tunge bagasjen. Biler kjørte forbi oppover og nedover veien, og jeg tenkte hvorfor kan ikke noen av disse bilene hjelpe meg? Er det ingen flere bra mennesker igjen i denne verden? En stund etterpå stopper en bil med 3 gamle søte mennesker, de spurte om jeg skulle langt. De så meg nemlig da de kjørte nedover mot byen, og så at jeg slet, så de bestemte seg for å snu fordi de hadde tid, for å spørre om jeg trenge skyss et stykke.
Takk kjære mennesker, takk.
2 kommentarer:
Aaaaw :D
Så fine dei var da :) <3
Legg inn en kommentar